For åttende år på rad er USAs økonomi i bedring, og ledigheten er den laveste på 17 år. Det kan bli Donald Trumps trumfkort i den lange kampen for gjenvalg.
Donald Trump kan om vel en uke feire sitt første år som USAs president med at den amerikanske økonomien går så det suser. Det lover godt for Trump.
– Det som først og fremst betyr noe for en presidents politiske ve og vel, er tilstanden til USAs økonomi. Og den er veldig god, sier USA-ekspert Hilmar Mjelde til NTB.
Han mener det særlig er to faktorer som vil bli avgjørende for Trumps sjanser i 2020.
– For det første at partiet hans er i sin første periode i Det hvite hus. Da er regjeringsslitasjen relativt liten, i alle fall sammenlignet med regjeringsslitasjen etter to perioder. Det er kun Jimmy Carter som har blitt kastet etter partiets første periode.
Mjelde minner om at Bush senior riktignok tapte gjenvalg, men det skjedde etter at Republikanerne hadde sittet tre perioder på rad.
– Carter bringer meg til faktor nummer to. Han ble offer en skrantende økonomi. Går derimot økonomien godt, belønner normalt velgerne presidenten med en periode nummer to, sier han.
– Så et presidentvalg kan ses som en folkeavstemning om presidentens håndtering av økonomien, forklarer Mjelde, som er postdoktor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.
Forventninger om flere rentehevinger fra sentralbanken i år er bare ett tegn på de positive utsiktene for økonomien.
Også et godt jobbmarked kan gi Trump og Republikanerne verdifull drahjelp fram mot høstens mellomvalg og presidentvalget i 2020.
Trump mener den nylig vedtatte skattereformen vil sørge for at USAs økonomi vil vokse med 4 prosent eller mer de nærmeste årene. Begrunnelsen er at reformen vil lette skattebyrden for vanlige folk og særlig næringslivet og føre til økt aktivitet, flere ansettelser og høyere lønninger.
Finansmarkedene jubler over skattekuttene, som denne uken for første gang sendte den amerikanske børsindeksen Dow Jones over 25.000 poeng.
Men økonomer antar veksten ikke blir så sterk som Trump tror, og at et mer sannsynlig tall for 2018 er 2,5 prosent. Den amerikanske sentralbanken anslo nylig en vekst på 2,2-2,6 prosent i år.
En vesentlig usikkerhetsfaktor er knyttet til lønnsveksten, som driver forbruket og derfor er en sentral forutsetning for vekstprognosene.
Siden 2009 har den nominelle lønnsveksten ligget noe over 2 prosent. Det er litt høyere enn prisveksten, men ikke i nærheten av lønnsveksten i tidligere oppgangstider.
– Det er det store, åpne spørsmålet – hvorfor har vi ikke sett kraftigere lønnsvekst? sier seniorøkonom Roberto Pinheiro ved Cleveland Federal Reserve Bank til AFP.
Mye av den senere tids lønnsvekst har dessuten vært ledsaget av økende ulikhet, ifølge en studie av Jay Shambaugh ved Brookings Institution.
Fra 1979 til 2016 fikk den øverste femdelen en lønnsvekst på 27 prosent, mens den neste femdelen fikk 12 prosents vekst. Den laveste femdelen opplevde en lønnsnedgang på 1 prosent.
Kostnadene ved skattereformen uroer dessuten mange økonomer, som tror regningen kan komme i form av svakere vekst lenger fram og ikke minst en kraftig økning av den allerede historisk høye statsgjelden.
– Reformen skjer med lånte penger. Underskuddene har vært høye før, og nå blir de enda større. Effektene kan være hyggelige, men det øker risikoen, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til E24.
(©NTB)