Tilliten til politiet øker, og langt flere enn før sier de regelmessig ser politiet der de bor, viser politiets egen innbyggerundersøkelse.
– Vi er veldig fornøyd med at befolkningens tillit til oss øker, at de sier de ser mer til politiet nå enn tidligere. Det skal ikke være en sovepute, men en god løypemelding, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til NTB.
Han sier han unner seg å «suge litt på karamellen», etter å ha presentert undersøkelsen som er gjennomført av Ipsos. Nesten 5.500 mennesker er spurt.
Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) er svært begeistret for resultatene.
– Undersøkelsen viser historisk høy tillit til norsk politi, sier han.
– Dette viser at politiet leverer, selv om de står i en krevende omstilling. Det gjør meg stolt og trygg og viser at arbeidet er på rett vei, fortsatte han.
Andelen som er helt eller delvis enig i at politiet regelmessig er synlig i eget lokalområde, har økt fra 40 prosent i 2015 til 58 prosent i 2017. 95 prosent føler seg trygge der de bor og ferdes, ifølge undersøkelsen. Dette er politiets hovedleveranse, påpeker Humlegård.
– Husk på hva som ble skrevet før valget. Veldig mange var kritiske til at lensmannskontor skulle legges ned. Sånn opplever ikke publikum det. De har tro på det vi gjør, sier han.
Med politireformen er 12 nye politidistrikt etablert, men selve organiseringen sluttføres først i løpet av 2018. Humlegård påpeker også at reformen trenger tid til å virke. Likevel vil han ikke være med på at det er for tidlig å bruke resultatene som en attest på reformen.
– Vi har fått 1.600 flere politifolk de siste åra. Det er flere politifolk der ute, og de jobber annerledes. Det er for eksempel en økning i antall lydavhør, at man tar saker på stedet, sier Humlegård.
Han forteller at medarbeiderundersøkelsen i høst også ga gode resultater.
Heller ikke Amundsen synes han jubler for tidlig.
– Jeg mener vi er i ferd med å se praktiske konsekvenser av reformen, for eksempel politiarbeid på stedet, sier Amundsen, som mener det mest krevende reformåret ligger bak oss.
– Det handlet om omstilling, beslutningen om nedleggelse av lensmannskontor, personalløp. Det skaper konflikter og protester, erkjenner han.
Innbyggerundersøkelsen er gjort ti ganger tidligere. For første gang er nettsvindel den typen kriminalitet innbyggerne er mest bekymret for. Hele 32 prosent er meget eller ganske bekymret for dette. En like stor andel mener politiet håndterer denne typen kriminalitet meget eller ganske godt. Folks tillit til at politiet håndterer andre typer kriminalitet er høyere.
– Nettkriminalitet er der folk mener politiet har dårligst kapasitet, og det har de rett i. Det er ikke spesielt for Norge, det er en stigende bekymring for og fokus på nettbasert kriminalitet, sier Humlegård, som lover økt satsing på dette framover.
Også arbeidslivskriminalitet og vold mot eldre vil være prioritert i år, forteller han.
38 prosent oppgir at de er meget eller ganske bekymret for terrorangrep i Norge, og 45 prosent tror politiet vil kunne håndtere et angrep meget eller ganske godt. Folk er realistiske, konstaterer Humlegård.
– Jeg vil aldri være fornøyd, men det er nok et uttrykk for en usikkerhet. Man har sett økt frekvens av terroranslag mot Europa fra radikal islam. Det er en realitet, det er naturlig man frykter det samme skal skje i Norge, sier Amundsen.
Både terrorbekymring og tilliten til at politiet kan håndtere den, er i det store og hele jevnt fordelt mellom politidistrikter og demografiske grupper, heter det i rapporten.
NTB-Gunnhild Hokholt Bjervev
(©NTB)