Myndighetene har mistet tiltroen
til folket.
Var det ikke da enklere
om de oppløste folket
og innførte et nytt?
Bertholt Brecht
Er det slik at Arbeiderpartiet bevisst fører en politikk som går ut på å bytte ut dagens norske befolkning med mennesker fra andre deler av verden? Svaret må være ja. Noen annen forklaring på de siste tiårs asyl- og innvandringspolitikk er det knapt mulig å forestille seg. Samtidig vil fortsatt stor ikke-vestlig innvandring sende velferdsstaten Arbeiderpartiet og andre partier har bygd opp på skraphaugen.
Arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet ble til ved at brede befolkningsgrupper i dette landet gikk sammen om å bryte ned det gamle klassesamfunnet og å bygge opp gode offentlige velferdsordninger. Som en del av denne frigjøringskampen ble det skapt et enormt apparat i form av politikere, tillitsvalgte og offentlig ansatte. Det var nærmest uunngåelig at arbeiderpartifolk kom til å identifisere seg med dette apparatet, og at de mentalt ble vant til å styre over andre mennesker.
I tiårene etter annen verdenskrig ble Norge forvandlet fra et u-land til et av verdens rikeste land. Folk ble langt rikere og bedre utdannet. For mennesker som hadde hus, bil og hytte, og gjerne også høyere utdannelse, fremstod imidlertid de kollektive løsningene Arbeiderpartiet hadde å tilby ikke som like selvinnlysende og fordelaktige som de hadde gjort for deres foreldre og besteforeldre.
Her er det ikke-vestlig innvandring kommer inn. Asylsøkere og innvandrere vil som regel trenge hjelp. I motsetning til etniske nordmenn vil de derfor være nødt til å la seg administrere av offentlig ansatte, og innvandring vil dermed skape behov for tusenvis av integreringskonsulenter, sosialarbeidere og liknende – som selvfølgelig vil stemme på partier som er for asyl og innvandring. Ikke-vestlige innvandrere kommer dessuten fra land der folk er vant til å la seg styre av myndighetene. Ikke-vestlige innvandrere minner altså om etniske nordmenn slik de var i de første tiårene etter krigen da folk pent oppførte seg slik myndighetene og Arbeiderpartiet, som den gang var omtrent det samme, ville at de skulle oppføre seg.
Samtidig vil innvandrerne, slik all valgforskning viser, stemme på ”snille” partier som har gitt dem adgang til et av verdens rikeste land, altså på Arbeiderpartiet og andre partier på venstresiden.
Det ville være naivt å tro at strategene på Youngstorget ikke var og er klar over disse sammenhengene. Hvorfor skulle antallet asylsøkere og den øvrige ikke-vestlige innvandringen ellers ha eksplodert på 1990- og 2000-tallet da Arbeiderpartiet stort sett har sittet ved makten?
Jeg påstår ikke at jeg kjenner til et møte i Arbeiderpartiets sentralstyre omkring 1990 der det ble vedtatt å løse de utfordringene partiet stod overfor ved hjelp av storstilt ikke-vestlig innvandring. Det har neppe vært noe slikt møte. I flere tiår har Arbeiderpartiet imidlertid opptrådt som om et slikt møte skulle ha funnet sted. Eller finnes det noen annen forklaring på at Arbeiderpartiet og venstresiden støtter en asyl- og innvandringspolitikk som vil gjøre Norge til en kopi av det multietniske og flerkulturelle USA der det ikke finnes noe naturlig fellesskap mellom menneskene og følgelig heller ingen vilje til å betale for offentlige velferdsordninger? Det måtte i så fall være ren nihilisme og ødeleggelseslyst.