Alle sivilisasjoner som har hatt styrke til å plyndre naboene sine, har gjort det. Dette er det historisk normale.
Arvesynden er verdenshistoriens beste forretningsmodell. Først skaper man en historie om Adam og Eva, syndefallet og uunngåelig straff i helvetes ild. Etterpå tilbyr man seg selv som en løsning, til en pris.
Likevel, tenk om jeg kunne overbevise dere alle om att jeg eier atmosfæren. Dere må betale meg for å få puste. Etterpå lar jeg, i min uutgrunnelige godhet og nåde, dere leve, men til gjengjeld må dere underkaste dere og gjøre som jeg sier. Ingen ville gå på det trikset. Jeg ville bli innelåst på mentalsykehus. Men tenk i stedet om jeg var en organisasjon. Skritt for skritt ville vi ta makten over verdensbildet gjennom barneoppdragelse, utdannelse, historieskriving og medier.
Sekulariseringen har tært på kirkens makt over sjelene, men forretningsmodellen er altfor god til å kasseres. Kulturvenstre og radikalfeministene kjører sin egen versjon. Arvesynden er innbakt i den vestlige sivilisasjonen, og roten til alt ondt er den hvite, heteroseksuelle, kjøttetende mannen. Alle som føler seg berørt samler offerpoeng. Den hvite mannen tvinges til å løse dem inn med ekte penger og underkastelse. Metoden har vært fremgangsrik til den grad at det har gått inflasjon i offerpoeng. #metoo-bevegelsen skraper bunnen i skattekisten gjennom å likestille et tafatt sjekkeforsøk med voldtekt.
Men historien er falsk. Ja, den hvite mannen har viet seg til korstog, kolonialisme, undertrykkelse, utnytting og mord. Men det samme har alle gjort, fra mongolene til araberne til aztekerne. Alle sivilisasjoner som har hatt styrke til å plyndre sine naboer, har gjort det. Dette er det historisk normale. Den hvite mannen har ingen spesiell skyld, ikke den hvite kvinnen heller, som gjerne har vært med på å dele på byttet
På minussiden er alle sivilisasjoner like illle, variasjonene finnes i størrelse og metode. På plussiden oppstår derimot historisk unormale forskjeller. Den hvite mannen avskaffet slaveriet, lot kvinnene frigjøres, formulerte menneskerettighetene og skapte velferdsstaten. Alt dette fant sted under en opplysningskultur av selvransakelse og kritikk mot teologiske autoriteter. Som den mye misforståtte historikeren Francis Fukyama påpekte, er det liberale demokratiet med markedsøkonomi det eneste kjente systemet som har lykkes med både å skape velstand og frihet.
Av den rike og selvkritiske hvite mannen kan forfordelte minoriteter faktisk håpe på å få opprettelse og kompensasjon. I andre sivilisasjoner gir ikke offerstatus poeng, bare piskeslag. Forsøk i Ulan Bator eller Kabul, den som tør.
Den hvite mannens arvesynd er en historisk forfalskning. Den bygger på kunnskapsløshet i utenomeuropeisk verdenshistorie. Det finnes mye å kritisere, men ingen allmenn og uopprettelig skyld. Derimot finnes det en gruppe hensynsløse profitører som er i ferd med å utnytte en forretningsmodell som gir rikelig gevinst til de som kan ta makten over sjelene.
(Teksten er tidligere utgitt i Hufvudstadabladet og er gjengitt her med forfatterens tillatelse)