Når en ikke sørget for nok lesestoff til å dekke hele romjula, ble løsningen å se etter i bokhylla om der noe interessant som tålte repetisjon. Og se – navnet Darwin fanger blikket, C.D. med sin tese «survival of the fittest» blir aldri uaktuell. Men i dette tilfelle var det hans barnebarn, Charles Galton Darwin som var forfatteren av den boka jeg tok ut av hylla.
Tittelen er «Verden om en million år». Originalen skrevet rundt 1950 og den norske utgave utgitt på Cappelen i 1953. I likhet med bestefaren var heller ikke jr.- jr. noen kastekjepp. Han arbeidet sammen med Niels Bohr som atomfysiker, og ledet det engelske National Physical Laboratory før og under WW II.
I boken bruker Darwin mellom annet tenkte kjemiske modeller til å forutse fremtiden i dette lange perspektiv. Hovedtesen er at mennesket, massene, biologisk sett er et vilt dyr. Og det er over tid litt, men ikke svært mye foranderlig i sinn og oppførsel. Ved og se bakover og ta lærdom av historien, sier han at dette vesenet fortsatt vil være underlagt naturkreftene og at menneskesinnet stort sett forblir det samme – på godt og vondt.
Det er hovedsakelig tilgangen og begrensningen på mat og energi som er avgjørende for utviklingen. Naturen har en tendens til å få siste stikk når den er truet av intelligente skapninger over lengre tidsrom. Men også for den nærmeste framtid, ser han med vitenskapsmannens kjølighet de trender som vederfares og endrer menneskeheten, i særdeleshet de høyt siviliserte nasjoner.
Englands folketall ble firedoblet i hundreårsperioden 1800-1900. Malthus’ teorier om en slik umulig ekspansjon ble i dette tidsrommet satt til side, grunnet den store overproduksjon av mat i USA og transportmidler nok til å distribuere føden. Dette kombinert med den industrielle revolusjonen som ga lønnet arbeide til hele folket, Dette var imidlertid et mellomspill i utviklingen som han ikke tror vil gjenta seg.
Ifølge forfatteren har det lenge vært kjent at mennesker med høyere utdannelse får færre barn enn vanlige folk. Dette vil i tidsrommet en million år bevirke at den gjennomsnittlige intelligens vil synke underveis. Et mulig faktum som neppe bør bekymre oss nordmenn noe særlig i overskuelig fremtid selv om det nettopp i disse dager kommer illevarslende meldinger om denne lite oppbyggelige trend. Men denne relativt akutte endring skyldes helst eksperimentelle læreplaner og mye tid som må brukes på norske elever som ikke kan norsk. Derimot, hans påstand om at folketallet i et sivilisert og velordnet land i utgangspunktet vil synke, det er en svært aktuell problemstilling. Grunnen er det en kan kalle et behagelighetssyndrom.
C.G. Darwin skiller klart mellom kjønnsdrift og forplantningsinstinkt. Kjønnsdriften er lik for alle mennesker på jorden, men forplantningsinstinktet varierer og må sees i nær sammenheng med kulturen og den velstandsutvikling som er oppnådd. Og den tekniske og medisinske utvikling har mellom mye annet medført at menneskene kan kontrollere mengden av avkom de måtte ønske. Som et eksempel på årsaken til at dette er blitt en realitet, bruker han det behagelige ved å kunne eie en bil. Et gode som prioriteres av behagelighetshensyn i motsetning til å måtte være bundet til forpliktende omsorg for flere barn over et tidsrom på 16-20 år.
At denne utviklingen er et faktum i de fleste industrialiserte land, er for lengst bekreftet. At det har gått langt fortere enn Darwin hadde forestilt seg skyldes ikke minst kvinnefrigjøringen med likestilling og et ønske om at alle skal ut i lønnet arbeide, vekk fra kjøkkenbenken og bidra til bruttonasjonalproduktet.
Og spesielt kvinner med høy utdannelse venter svært lenge med å få barn (noe som kan bevirke at trenden Darwin nevner i avsnittets innledning også vil gå enda raskere enn han antok!) I land og områder der ismer, religion og ulike former for diktatur dominerer, er utviklingen annerledes. De har store barnekull. Og de fleste land nyter nå godt av medisinske nyvinninger og vaksiner som holder sykdommer nede, selv om mattilgangen ofte er en begrensing. Men ønske om mange barn er basert på tradisjon, religion og ideologi. Og som en nødvendig aldersforsikring.
Siden velstående industriland land har opparbeidet en struktur som gjør at det kreves et visst antall mennesker for å holde hjula i gang, blir minkende folketall kompensert med innvandring. Dette har av mange blitt sett på en stor fordel også rent kulturelt. En fargerik berikelse som det heter. (Dette bryr ikke C.G. Darwin som ser naturen og verden kun fra et kjølig biologisk synspunkt.)
Det er en naturlov at områder med plass og muligheter for å overleve blir oppsøkt av liv i alle former. Også av mennesker. At disse mennesker bringer med seg sin egen ideologi eller religion er like selvsagt. Og troen eller ideologien kan variere, noen smelter sammen med andre beboere til et hele, mens andre har en mer dominerende karakter der humanitet er et ukjent begrep. «Ideologier vekker ofte den mest fanatiske hengivelse.….. For hvert menneske som er villig til å dø for sin tro, fins det ti andre som er villige til å drepe for sin tro.»
Tro og ideologi er her selvsagt sett på som to sider av samme sak, religioner eller ismer. Han påpeker videre den avgjørende forskjell at for den svake menneskelige natur er den aggressive forfølgerens rolle lettere enn den forfulgtes. C. G. Darwin opplevde nazismen, undertegnedes tanker går i retning av vår egen ABB her hjemme, og IS, ideen om å opprette et islamsk kalifat i Midtøsten der vi ser en brutalitet hinsides fatteevne.
Så, ut fra disse «naturlovene» som Darwin ser for seg, vil Europa og kontinentets nåværende kultur går en dyster fremtid i møte. Nye, sterkere folkeslag vil ta over. Dette kan bevises matematisk ved å regne litt på det som skjer i eget land. Til forskjell fra Aten og Roma, så er vi bevisste på hva som skjer, men lar det likevel skje. Ikke bare det, noen til og med bejubler prosessen. Akkurat det ville Darwin neppe forstått, men i hans lange perspektiv er mennesket et vilt dyr, han beskriver kun en utvikling som bestefaren beviste og satte ord på: «The survival of the fittest».