Der Untergang

Charles Galton Darwin. Foto: By Bain News Service. Wikimedia Commons.

Når en ikke sørget for nok lesestoff til å dekke hele romjula, ble løsningen å se etter i bokhylla om der noe interessant som tålte repetisjon. Og se – navnet Darwin fanger blikket, C.D. med sin tese «survival of the fittest» blir aldri uaktuell. Men i dette tilfelle var det hans barnebarn, Charles Galton Darwin som var forfatteren av den boka jeg tok ut av hylla.

Tittelen er «Verden om en million år». Originalen skrevet rundt 1950 og den norske utgave utgitt på Cappelen i 1953. I likhet med bestefaren var heller ikke jr.- jr. noen kastekjepp. Han arbeidet sammen med Niels Bohr som atomfysiker, og ledet det engelske National Physical Laboratory før og under WW II.

I boken bruker Darwin mellom annet tenkte kjemiske modeller til å forutse fremtiden i dette lange perspektiv. Hovedtesen er at mennesket, massene, biologisk sett er et vilt dyr. Og det er over tid litt, men ikke svært mye foranderlig i sinn og oppførsel. Ved og se bakover og ta lærdom av historien, sier han at dette vesenet fortsatt vil være underlagt naturkreftene og at menneskesinnet stort sett forblir det samme – på godt og vondt.

Det er hovedsakelig tilgangen og begrensningen på mat og energi som er avgjørende for utviklingen. Naturen har en tendens til å få siste stikk når den er truet av intelligente skapninger over lengre tidsrom. Men også for den nærmeste framtid, ser han med vitenskapsmannens kjølighet de trender som vederfares og endrer menneskeheten, i særdeleshet de høyt siviliserte nasjoner.

Englands folketall ble firedoblet i hundreårsperioden 1800-1900. Malthus’ teorier om en slik umulig ekspansjon ble i dette tidsrommet satt til side, grunnet den store overproduksjon av mat i USA og transportmidler nok til å distribuere føden. Dette kombinert med den industrielle revolusjonen som ga lønnet arbeide til hele folket, Dette var imidlertid et mellomspill i utviklingen som han ikke tror vil gjenta seg.

Ifølge forfatteren har det lenge vært kjent at mennesker med høyere utdannelse får færre barn enn vanlige folk. Dette vil i tidsrommet en million år bevirke at den gjennomsnittlige intelligens vil synke underveis.  Et mulig faktum som neppe bør bekymre oss nordmenn noe særlig i overskuelig fremtid selv om det nettopp i disse dager kommer illevarslende meldinger om denne lite oppbyggelige trend.  Men denne relativt akutte endring skyldes helst eksperimentelle læreplaner og mye tid som må brukes på norske elever som ikke kan norsk.  Derimot, hans påstand om at folketallet i et sivilisert og velordnet land i utgangspunktet vil synke, det er en svært aktuell problemstilling. Grunnen er det en kan kalle et behagelighetssyndrom.

C.G. Darwin skiller klart mellom kjønnsdrift og forplantningsinstinkt. Kjønnsdriften er lik for alle mennesker på jorden, men forplantningsinstinktet varierer og må sees i nær sammenheng med kulturen og den velstandsutvikling som er oppnådd.  Og den tekniske og medisinske utvikling har mellom mye annet medført at menneskene kan kontrollere mengden av avkom de måtte ønske. Som et eksempel på årsaken til at dette er blitt en realitet, bruker han det behagelige ved å kunne eie en bil.  Et gode som prioriteres av behagelighetshensyn i motsetning til å måtte være bundet til forpliktende omsorg for flere barn over et tidsrom på 16-20 år.

At denne utviklingen er et faktum i de fleste industrialiserte land, er for lengst bekreftet. At det har gått langt fortere enn Darwin hadde forestilt seg skyldes ikke minst kvinnefrigjøringen med likestilling og et ønske om at alle skal ut i lønnet arbeide, vekk fra kjøkkenbenken og bidra til bruttonasjonalproduktet.

Og spesielt kvinner med høy utdannelse venter svært lenge med å få barn (noe som kan bevirke at trenden Darwin nevner i avsnittets innledning også vil gå enda raskere enn han antok!) I land og områder der ismer, religion og ulike former for diktatur dominerer, er utviklingen annerledes. De har store barnekull. Og de fleste land nyter nå godt av medisinske nyvinninger og vaksiner som holder sykdommer nede, selv om mattilgangen ofte er en begrensing. Men ønske om mange barn er basert på tradisjon, religion og ideologi.  Og som en nødvendig aldersforsikring.

Siden velstående industriland land har opparbeidet en struktur som gjør at det kreves et visst antall mennesker for å holde hjula i gang, blir minkende folketall kompensert med innvandring. Dette har av mange blitt sett på en stor fordel også rent kulturelt. En fargerik berikelse som det heter. (Dette bryr ikke C.G. Darwin som ser naturen og verden kun fra et kjølig biologisk synspunkt.)

Det er en naturlov at områder med plass og muligheter for å overleve blir oppsøkt av liv i alle former. Også av mennesker. At disse mennesker bringer med seg sin egen ideologi eller religion er like selvsagt. Og troen eller ideologien kan variere, noen smelter sammen med andre beboere til et hele, mens andre har en mer dominerende karakter der humanitet er et ukjent begrep. «Ideologier vekker ofte den mest fanatiske hengivelse.….. For hvert menneske som er villig til å dø for sin tro, fins det ti andre som er villige til å drepe for sin tro.» 

Tro og ideologi er her selvsagt sett på som to sider av samme sak, religioner eller ismer. Han påpeker videre den avgjørende forskjell at for den svake menneskelige natur er den aggressive forfølgerens rolle lettere enn den forfulgtes. C. G. Darwin opplevde nazismen, undertegnedes tanker går i retning av vår egen ABB her hjemme, og IS, ideen om å opprette et islamsk kalifat i Midtøsten der vi ser en brutalitet hinsides fatteevne.

Så, ut fra disse «naturlovene» som Darwin ser for seg, vil Europa og kontinentets nåværende kultur går en dyster fremtid i møte. Nye, sterkere folkeslag vil ta over. Dette kan bevises matematisk ved å regne litt på det som skjer i eget land. Til forskjell fra Aten og Roma, så er vi bevisste på hva som skjer, men lar det likevel skje. Ikke bare det, noen til og med bejubler prosessen. Akkurat det ville Darwin neppe forstått, men i hans lange perspektiv er mennesket et vilt dyr, han beskriver kun en utvikling som bestefaren beviste og satte ord på: «The survival of the fittest».


Publisert: jan 12, 2018 @ 6:51 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Olav Nisi

Børsemaker og ammunisjonsimportør

Latest posts by Olav Nisi (see all)

  • TrondRuud

    Strange as it seems, no amount of learning can cure stupidity, and higher education positively fortifies it.Stephen Vizinczey, An Innocent Millionaire

  • oliver

    » Nye, sterkere folkeslag vil ta over.»
    Nå har vel ikke Vesten kommet dit den er i dag fordi man over natten har blitt av det svakeste slaget? Og det i forhold til en del av verden som knapt har utviklet seg hverken kulturelt eller teknologisk de siste 12-1500 år.
    Her snakker jeg ikke om at ett folkeslag er dummere enn et annet, men om de landene de har levd i har latt kreativitet og skaperånd fått utvikle seg free, fair and transparent.

    • Olav Nisi

      Her må selvfølgelig adjektivet «sterkere» sees i lys av den form for degenerering som følger høy velstand og sivilisasjon. Den barmhjertige samaritan eller nasjon vil tape på sikt. For å si der med Tor Jonsson : » Kva hjelp det å skapa all venleik i verda når ordet lyt tapa for svolten og sverda .»

      • Genseric

        Her må det vel også skilles mellom individer og grupper (populasjoner)? Det europeiske problemet ligger hovedsaklig på gruppenivå.

      • Karl Bedding

        Darwin forutså ikke internett eller den utviklingen vi har gjennomgått de siste 20 årene. Huxley så noe av dette allerede på 30-tallet, og han har på et vis fått bekreftet sitt fremsyn. Det er teknologien som er vår største svøpe samtidig som det er vår største mulighet.

        At man de neste 100 år vil se store omveltninger i Europa og forsåvidt også i andre deler av verden tror jeg er åpenbart (tenk på de 100 siste), og det man i dag kaller «europeisk kultur» står nok overfor en utvikling som kanskje ikke er ønskelig for alle. Men jeg tror det er de som behersker teknologi og språk som har de største fortrinn i «kampen» om den «nye» tilværelsen. De fleste 15-åringer i dag er nok langt smartere enn det deres oldeforeldre noensinne rakk å bli.

        • Blurb1000

          Oldeforeldra forsto nok mye bedre hva som skulle til for å føre slekta videre.

    • Blurb1000

      Feminismen slår alt av hva vi kan varte opp med. Fordi? Jo, fordi vi er blitt dressert myke. Det burde innføres et fag i skolen der vi lærte å slå. Slå tilbake. Og sirlig forklart hvorfor vi skal slå tilbake. Både gutter og jenter. Sir WC forklarte dette på en lettfattelig måte.

  • Sidhatt

    As Charles Darwin’s famous book, The Origin of Species, tells us, all biological life is a competitive struggle.

    History has demonstrated over and over that any family, or tribe, or group, or nation, that fails to defend itself, will quickly be devoured by external forces.

    Europeans have clearly lost their instinct to defend themselves.

  • LasseRon

    «Ideologier vekker ofte den mest fanatiske hengivelse.….. For hvert menneske som er villig til å dø for sin tro, fins det ti andre som er villige til å drepe for sin tro.»

    Faktasjekk fra Faktisk.no: artikkelforfatter har inget grunnlag for å si akkurat at forholdet 1:10. Det kan også være 9, 15 eller 45.
    Påstanden om at for hvert menneske som er villige til å dø for sin tro, finnes det ti andre som er villige til å drepe for sin tro er faktisk helt feil.

    • Olav Nisi

      Det LasseRon tar opp er ikke artikkelforfatters ord, men et ordrett sitat fra den oversatte original. Og kan naturligvis ikke tas helt bokstavelig eller matematisk riktig, men som en tilnærmet syntese av de historiske kjensgjerninger som C.G.D. har forsket på.

      • Blurb1000

        På lik linje med hva han finner i bunnen av en boks O’boy sjokoladedrikkpulver.
        The sweetness is gone and you are left with zero.

  • Theminorityreporter

    Interessant artikkel. Får meg til å tenke på Hari Seldons psychohistory. Ifølge den kan man rent matematisk forutsi de store linjene i menneskenes fremtid, baserte på eksakte matematiske lover slik man finner i fysikkens verden. Hvert enkelt individ kan sees på som et atom. Fysikkens lover omhandler ikke hvert enkelt atom men enorme mengder av dem, og hvordan de oppfører seg som gruppe.

    Hari Seldons psychohistoriske lover betrakter hvert enkelt menneske som et atom og behandler derfor massenes bevegelser og disse bestemmer i sin tur historiens gang som dermed kan forutsies med matematisk nøyaktighet.

    Google Hari Seldon Wikipedia.

  • Blurb1000

    Så lenge vi må slåss mot feministiske barnløse kvinnelige toppolitikere som er proaktive barneovergripere, så ser jeg ikke noe løsning på dette. Av den grunn folk med norsk pass stemmer på slike.
    Det vil bli gråt og tenners gnissel.

    • Per Johansen

      At politikere har egne barn er nærmest en garanti for at det er større sannsynlighet for at de tenker og planlegger for kommende generasjoner. Tenker med grøss og gru om en politisk leder med makt over en atomknapp blir livstrøtt og suicidal, og i tillegg er barnløs. I forretningsverden er det ikke ukjent at mange setter som krav om at potensielle samarbeidsspartnere har egen familie, fordi det fører til mer ansvar og mindre risiko for dårlige valg. Å tenke tilsvarende innen politikk burde vært en selvfølge.

  • Eirin Munkebye

    Mens vi venter på Godot:
    «Survival of the fittest»…ja…visse steder er det kun «fittene» som overlever…
    Denne omskrivingen av utsagnet kom jeg på en gang for lenge siden, da med tanke på min siste arbeidsplass…som var statlig…