Helikoptertypen det norske Forsvaret skal kjøpe satt på bakken i Belgia

Et NH90-helikopter fra Kystvakten i lufta over Oslofjorden under en flyoppvisning i 2012. Oppvisningen markerte at det norske luftforsvaret var 100 år. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

I Belgia er tre helikoptre av typen NH90 satt på bakken etter funn av en rekke feil. Den samme helikoptertypen har skapt problemer for det norske Forsvaret.

NH90-helikoptrene er i ferd med å overta Belgias redningstjeneste etter de gamle Sea King-maskinene, men fra neste uke vil alle landets fire NH90-helikoptre bli satt på bakken, skriver Teknisk Ukeblad.

General Frederik Vansina, som er sjef for det belgiske luftforsvaret, sier ifølge kringkastingskanalen VRT og avisen Brüssel Times at de har strevd siden 2015 med Caïman-helikoptrene, som NH90 kalles i Belgia.

– Ved levering ble det klart at det var mye feil. På tre av de fire maskinene fungerer ikke radaren som den skal. Besetningene har rapportert om at den skrur seg av. Det er generelt mange barnesykdommer, sier Vansina.

Ett i drift i Norge

Norges kjøp av 14 helikoptre av den samme typen har blitt en av de mest problematiske forsvarsanskaffelsene noen gang. Kystvakten har opplevd stadige forsinkelser, og bare ett av helikoptrene er foreløpig i drift. I årsoppsummeringen for 2017 skriver Kystvakten at det heller ikke i 2017 var mulig å etablere en operativ helikopterkapasitet på Kystvaktens fartøy.

– Dette innebærer at de som ferdes på havet ikke kan regne med at Kystvaktens fartøy har helikoptre som er operative om bord, sa kommandørkaptein Morten Nyheim Jørgensen i Kystvakten til Fiskeribladet i romjulen.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen betegnet under den såkalte fregatt-høringen i februar i fjor helikopterkjøpet som en skandale. Daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) fastslo at planen er å ha operative helikoptre i 2020, men at det avhenger av at det ikke blir ytterligere forsinkelser eller problemer.

Arbeidsgruppe

De nye helikoptrene til Forsvarets fregatter er nå over ti år forsinket. I oktober i fjor bekreftet Forsvaret at de ser på andre løsninger.

– Forsvaret ser på alternativer når det gjelder NH90-helikoptrene. Manglende leveranse må avstedkomme alternative løsninger for Sjøforsvaret, sa informasjonssjef Endre Barane i Sjøforsvaret til nettstedet aldrimer.no.

Ifølge Barane var en arbeidsgruppe i Forsvarsstaben da i gang med å vurdere situasjonen.

Mens Kystvakten skal ha åtte helikoptre, er planen at fregattvåpenet etter hvert skal få seks. Det er imidlertid et stort problem at det totale antallet flytimer fra midten av 2020-tallet blir godt under halvparten av hva Sjøforsvaret hadde programmert med, skrev Forsvarets Forum i oktober.

– Ingen kjapp løsning

NH90-helikoptrene blir utviklet i samarbeid med flere andre europeiske land og leveres av et konsortium der Eurocopter er majoritetseier. Norge har fått levert til sammen seks helikoptre.

I mai i fjor ba en utålmodig kontrollkomité på Stortinget regjeringen om å se på kontraktene en gang til. Søreide sa den gang at det ikke ville være noen kjapp løsning å avslutte kontrakten.

Også Sverige bestilte opprinnelig NH90-helikoptre, men endte med å kansellere hele kontrakten for flere år siden og anskaffe helikoptre fra konkurrenten Sikorsky isteden. Ifølge Teknisk Ukeblad ble de 15 Sikorsky-maskinene levert på bare 16 måneder.

Større område på kortere tid

Arbeidsoppgavene til de nye helikoptrene skal spenne fra kystoppdrag, søk- og redningsoppdrag, medisinsk evakuering, antiubåtoperasjoner, kontraterror, spesialoperasjoner og overvåking. ​ Sammenlignet med de tidligere Lynx-helikoptrene kan NH90 dekke et større område på kortere tid med langt bedre utstyr til å identifisere fartøy og nedkjempe ubåter.

– NH90 kan med andre ord finne flere mennesker – på lengre avstand og i dårligere vær – og få dem trygt hjem igjen, opplyser Forsvaret på sine nettsider.

(©NTB)


Publisert: jan 13, 2018 @ 11:06 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.
  • RunCHURCH

    Filosofien med supermaskiner som skal dekke alle mulige behov, viser seg igjen å være et blindspor. Nå er også helikopter-kjøpet en ny forsvarsskandale. Hadde vi ikke nok av dem fra før?
    Kystfortene som ble bygget langs hele Norges kyst og aldri tatt i bruk. 5 dyre korvetter ble anskaffet hvorav 2 er operative.

    Og på toppen av det hele; Norges dyreste innkjøp noensinne «superflyet» F35 som sikkert kan klare enkle avskjæringsophdrag i fredstid, men vi får håpe det aldri bli testet i kampsituasjoner. Også dette prosjektet skulle imøtekomme alle mulige behov, men hvor konklusjonen best kan beskrives som too-big-too-fail, nå gjelder det å kamuflere fadesen og redde restene;
    https://www.scientificamerican.com/article/what-went-wrong-with-the-f-35-lockheed-martins-joint-strike-fighter/

    Kanskje på tide at planleggerne av fancy forsvarsutstyr begynner å tenke enkelt og ta utgangspunkt i hva som gir mest og best forsvar for Norges land og folk til ca 40 årlige milliarder.

    • Spaceman_Spiff

      Nåja… For å ta F35 først, så ser de ganske snevert på det de som hevder F35 ikke egner seg til mere enn avskjæring i fredstid. Vel, det er uansett et fremskritt, for før ble det beskrevet som et bombefly, noe som er enda mer feil. I etterpåklokskapens lys, så er det på det rene at vi hadde nok fått 3 bedre fly ved å lage 3 forskjellige fly: En normal luftforsvarsvariant, en for marines med VSTOL egenskaper, og en for US Navy og hangarskipene med katapultmuligheter. Om det ville blitt en billigere løsning er jeg nå litt i tvil om… Dvs… Jeg er overbevist om at det ville blitt enda dyrere, enn det patentet som vi nå har der vi i realiteten har 3 forskjellige fly inn under samme hoveddesignet. Tanken var å gjøre dem så like som mulig med tanke på deler og logistikk, men teoriene tåler sjeldent første møte med virkeligheten.

      Derfra til å hevde at dette flyet ikke har kapasiteter som overgår hva Russland har i luften er å gape over for mye, for det er liten tvil om at akkurat som en Seawolf-ubåt bruker sin «usynlighet» til å være jegeren og ha initiativet overfor en russisk Akula-ubåt, så er det å være «ubemerket» en gigantisk fordel i krig. Det går hele veien tilbake til grunnleggende infanteritaktikk og kamuflering. Ser de deg ikke, så kan de heller ikke skyte deg. Dette er så overlegent rent taktisk at også russerne har gjort det de kan for å utvikle en «match» i form av sin PAK/FA. Dette er ikke så lett, og har medført at India som er med på å finansiere dette flyet er misfornøyd med resultatet. I tillegg prøver russerne å snakke ned betydningen av Stealth og mener å ha «knekt koden», men om så er tilfelle… Hvorfor har de brukt så mye ressurser på å lage et tilsvarende fly? Ja, en F35 har sine short-comings, men det kan oppveies med å bruke det slik at man har fordelene, og unngår å eksponere sine mindre gode sider.

      F.eks er ikke F-35 det raskeste flyet. Men det er heller ikke en F-16 når man henger på et par dollytanker og andre eksterne våpen. Så når man står overfor russiske fly som er både raskere og mer manøvrerbare er det ikke om å gjøre å rote seg inn i en luftkamp Top Gun style. Da går man heller for å komme i posisjon og sende missiler fra litt avstand og så stikke av igjen. Slike luftkamper kan være over før russerne i det hele tatt veit de er der. Skal man ha fly for fremtiden kan vi ikke satse på gårsdagens utstyr. (Les: JAS Gripen) Det er klart vi kunne ønsket oss et mer skreddersydd F-35, men det er ikke realistisk. F35 er det eneste reelle flyet på markedet som er noe nytt i forhold til F-16.

      Å tale varmt for kystfortene blir også feil. Kystfortene ble lagt ned etter at norske generaler antakelig ble like overrasket som store deler av resten av verden når de så hva presisjonsvåpen kunne gjøre under den første Gulfkrigen. Det er ingen vits i å ha store og dyre stasjonære kanoner på et fort nå som til og med russerne mestrer å sende krysserraketter over lange avstander og treffe med stor grad av presisjon.

      Når det gjelder helikoptrene, derimot, så ser jeg ikke behovet for at vi skal ha «the cutting edge». Det innebærer jo alltid en risiko, noe man har sett med F-35 og kostnadsoverskridelsene der, men dette er helikoptre som man helst holder unna fientlig ild, og dermed er det ikke så viktig med det nyeste og dyreste. Det finnes f.eks en varianter av Black Hawk som sikkert kunne gjort denne jobben like fint, og det uten forsinkelser, kostnadsoverskridelser og skuffelser som med NH-90. Det er vel sånn at de helikoptrene vi nå har fått til og med skal tilbake til fabrikken og er ikke de vi EGENTLIG skal ha. (!) Den versjonen våre byråkrater brukte 25 år på å anskaffe har de enda ikke utviklet ferdig så vidt meg bekjent…

      Et eksempel er at ofte er det enkle det beste. Og med det, så mener jeg å ha hørt at det tok 2-3 uker å bestemme oss for å kjøpe Sea King og vi hadde det første innen et års tid etterpå. De har fungert godt. Når det gjelder nye helikoptre, så kunne vi også ha tatt en titt på det som eksisterer først og fremst.

      Så vil noen invende at det burde vi gjort med F-35 også. Ja, men problemet her er at det eneste som eksisterte er F-22, og den er ikke til salgs. Ikke engang i en eksportversjon. F-35 blir da det nest beste…

      For øvrig er det vel 6 kystkorvetter. Fregattene ble det vel 5 av… Også de har vært reduserte saker pga dårlig planlegging. Helikoptrene er vel ennå ikke levert og ihvertfall ikke operative, og NSM missilene kom på først for få år siden. I en lengre periode var disse fartøyene kun begrensede luftvernplatformer.

      • RunCHURCH

        Fint og opplysende svar. En liten detalj; jeg har aldri snakket varmt om kystfortene. De var kun nevnt som et eksempel på feilslått gigantinvestering. Ellers enig i at det enkle ofte kan være det beste.

        Dessuten har det noe med strategien for innkjøp; hvorfor satse på 100 % løsninger (skreddersydd utstyr som skal svare på alle behov) når det kan greie seg med 80 %- løsninger (hyllevare/ godt nok).

        I en del situasjoner er det nødvendig å satse på 100%-løsninger (eks; minerydding og hjernekirurgi). Men overraskende ofte er det tilstrekkelig å basere seg på 80 %-løsninger. Som oftest vil det være enorme pris- og ressursforskjeller på en 100 og 80 %- løsning.

        Anliggende må uansett være å få best mulig forsvar for Norges land og folk ( gjerne også med tanke på NATO) for de 40 årlige milliardene. Fancy utstyr er ikke alltid det beste svaret. Og med alle nyinnkjøpa er hærmakten kommet helt i bakevja og redusert til noen få spesialenheter.