Thomas Knarvik:
– Det startet da Lars Vilks fikk dødsdommen og jeg så hvordan Jonas Gahr Støre var villig til å kaste vår frihet overbord ved rett og slett feighet.
Fritt etter satireforsker Dennis Meyhoff Brink ved Københavns universitet :
Helt fra tidenes morgen har satirikere kastet det opphøyde og hellige ned til det kroppslige og ugudelige plan. Knarvik skriver seg inn i denne tradisjonen. Siden antikken har satirikere degradert autoriteter til fete slukhalser, kåte horebukker, illeluktende ekskrementer og mye mer. Redusert til dyriske kropper blir autoritetene berøvet enhver rang og status. Med interessen for kroppens nedre regioner og dyriske dimensjoner inneholder Knarviks arbeider en dyster side man sjeldent ser hos muntrere satirikere. Knarvik insisterer på å konfrontere sitt publikum med virkelighetens usminkede gru. Dermed føyer Knarvik seg inn i en annen tradisjon i satirens historie, nemlig den konfronterende satire.
Er det innlysende at bildet av den svenske riksdagspolitiker Ali Esbati som ”Apenes konge” er rasistisk, slik mange kritikere har påstått? Eller er det en tradisjonell satirisk degradering av en mektig politisk autoritet? Kan det være en illustrasjon av det primitive debattnivå som Esbati står for? Hans gjentagende rasismeanklager og offerrolle?
Går man med åpent sinn inn i Knarviks bildeunivers blir man stimulert og utfordret av bildenes groteske realisme.
