I år skal Riksantikvaren ha en kampanje som de kaller: «Europeisk kulturarvår i Norge». Der skal de belære oss at vi ikke har noen egen kultur og bruker slagordet «Typisk norsk – ikke bare norsk». Riksantikvaren driver med gjenstander og ser på kultur som noe materielt. Da vil det meste her til lands stamme fra utlandet, med unntak av ostehøvelen og bindersen. Riksantikvaren virker å ha vært på skolering i Sverige, dette landet som med rak rygg er i ferd med å utslette seg selv. Dette er det vi kan lese:
– Vi håper at så mange som mulig får et innblikk i hvordan vår mangfoldige kulturarv er blitt til og hvordan den stadig formes gjennom møter mellom mennesker. Mye av det vi i dag tenker på som typisk norsk, er et resultat av at vi har fått varer, kunnskap og påvirkning fra andre kulturer, sier prosjektleder for den norske markeringen av kulturarvåret, Trine Melgård.
Hun fortsetter:
– Kulturarv i Norge er så mye, alt fra språk og musikk, bildekunst og arkitektur, til maten vi spiser. Vi er langt mer internasjonale enn det vi kanskje tror. Mange tenker på risengrynsgrøt som typisk norsk, men verken ris, kanel eller sukker kommer fra Norge.
Ja, sånn har det altså blitt. Vårt egne, unike skal snakkes ned. For da føler jo innvandrere seg så mye mer hjemme her. Det var jo ingenting unikt og spesielt her fra før.
At dette kommer fra Riksantikvaren er et gedigent paradoks. Eller er det heller en skandale?