Spenning og uro nordenfjells om samepolitikk i regjeringserklæringen

Reindriften i dag er ingen lavteknologisk næring. Den benytter ATV, MC, snøscooter, båter, helikoptre, GPS, droner, smarttelefoner, alt som finnes av teknologi for å effektivisere driften. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

Forhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre kan ende med enighet om en regjeringserklæring. Forrige regjeringserklæring om temaet samepolitikk inneholdt kun ett par nærmest harmløse bestemmelser om konsultasjonsordningen og om å etablere samisk språksamarbeide over grensene. I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og KrF og V var samepolitikk ikke nevnt.

Befolkningen nordenfjells imøteser imidlertid resultatet av dagens forhandlingene om temaet samepolitikk i erklæringen med uro. Med god grunn fordi det i regjeringsperioden 2013-2017 ikke ble ført en samepolitikk i tråd med samepolitiske bestemmelser i regjeringserklæringen. KMDs samhandling med Sametinget i lukkede rom sprengte regjeringsplattformen og sikret videre vekst for Sametinget territorielt, i saksfelt og byråkrati. Et nederlag for lokaldemokratiet, folkestyret og normale demokratiske prosesser. (I min bok  ” Fra ide til faktura – fra samepolitikk til politikk for Sametinget” redegjør jeg nærmere for dette).

Politikerne vil jo landets beste, og jeg spør meg hvordan det er politisk mulig i det 21-århundre for partier å dyrke etnisitet? Jeg har kommet til at det må skyldes mangelfulle historiske kunnskaper om samer og om forholdene nordenfjells. Min begrunnelse for denne påstanden finner jeg på Regjeringens hjemmeside under temaet  ”Urfolk og minoriteter”. Under overskriften ”Hva er urfolk” legger her Kommunal- og Moderniseringsdepartementet ut et vakkert vinterbilde som viser tre kjørerein med slede, en same på ski og en gruppe koftekledde samer i samtale. Bildet er formodentlig ment å skulle illustrere hvem urfolket i Norge er. KMD befinner seg her helt på siden av virkeligheten. Det store flertallet av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er ikke reindrifts-samer. Det er nå det ene, bysamer utgjør kanskje allerede nu flertallet. Det andre er at bildet etterlater inntrykk av at reindriften er en lavteknologisk næring og at utøverne befinner seg i en naturalbasert tilværelse.

Hva er virkeligheten? Jo, før reindriftssamen starter på flyttingen av reinen mot kysten, til innlandet eller drar ut for å passe på flokken, svinger reindriftssamen innom sin butikk, Coop, Rema 1000 osv, med sin bil og provianterer på samme vis som oss andre i Norge.

Reindriften i dag er som nevnt, ingen lavteknologisk næring.  Den benytter   ATV, MC, snøscooter, båter, helikoptre, GPS, droner, smarttelefoner, alt som finnes av teknologi for å effektivisere driften. Reinsdyrene transporteres nå også i økende grad til og fra beiteområder i semitrailere. Det aller siste er at det arbeides med å ta i bruk vinterforingsmaskiner i reindriften. Jeg har ingenting imot denne utviklingen, men reagerer på at Regjeringen på tross av disse kjennesgjerningene, framstiller den samiske reindriften slik som den gjør. Utviklingen innen den samiske reindriften gjør at den ligner mer og mer på fjøsdrift uten tak. Også dette er helt OK for meg.

Den samiske avisen Sagat forteller sannheten når det på lederplass 30.11.2013 slås fast at ”samene i Norge (lever) et luksusliv, både materielt og med hensyn til menneskelige rettigheter. …samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn.» Med andre ord: Det er ikke noen vesentlig forskjell på samens livssituasjon i forhold til den øvrige befolkningen i Norge. Hva er Regjeringens begrunnelse for at samene i Norge lever under slike forhold at de er berettiget beskyttelse av bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169 om innfødte som lever i stammesamfunn? Det finnes som kjent ikke stammesamfunn i Norge.

Under det omtalte vinterbildet vises det til ”FNs erklæring om urfolks rettigheter” av 2007. Ved å lese gjennom erklæringen kan en ved selvsyn konstatere at det ikke er forholdene i Norge som beskrives i erklæringen. Da forøvrig Norge i FN stemte for erklæringen, uttalte Norge i sin stemmeforklaring at bestemmelsene som erklæringen foreslår, «ansees ivaretatt gjennom gjeldende ordninger og rettigheter i henhold til norsk lov». Den norske staten slo altså fast at erklæringen ikke kan benyttes til å argumentere for å reise nye samepolitiske krav. En FN-erklæring er for øvrig ikke bindende. Den er kun oppfordrende.

Så vises det til ”FNs permanente forum for urfolkssaker”. Last ned lenken. Hvordan kan det ha seg at en fullt integrert og i hovedsak også assimilert befolkningsgruppe som samene, har innpass her? Som forventet vises det også til  ”ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter”.  Om en holder seg med Regjeringens definisjon av hvem som er for urfolk å regne, så er også nordmenn og finksættede/kvener for «urfolk» å regne.  Samisk språkutvalg gjør også et forsøk på å rydde opp i forvirringen om hvem som er urfolk i Norge. I sin utredning NOU 2016:18 ”Hjertespråket” lanserer Samisk språkutvalg en ny definisjon av begrepet urfolk: ”Med urfolk mener utvalget folk med særegne språk og særegen kultur som har hatt territoriell tilknytning til området før dagens stat ble etablert med dagens grenser.”

Hvordan kan det ha seg at norskfinner og kvener ikke blir regnet som urfolk av språkutvalget? De har jo hatt territoriell tilknytning til området før dagens grenser ble trukket opp. Blir språkutvalgets urfolksdefinisjon med særegne språk og særegen kultur som kriterium stående, er majoriteten av innmeldte i Sametingets valgmanntall ikke for urfolk å regne.

Konsekvensene av samepolitikken slik vi her nord opplever den i hverdagen, melder seg i økende grad i form av naturinngrep fra næringen, neglisjering av privat eiendomsrett, beiting i boligområder og på offentlige plasser i tettsteder, blokkering av planer til bønder som vil opparbeide ny jord, stoppe, eller i beste fall, kraftig forsinke samfunnsviktige investeringer i gruver, kraftverk, kraftlinjer, vindparker, reiselivsanlegg og veiløsninger. Å føre opp en hytte, et naust, ja endog en gapahuk eller en utedo er eksempler på saker som Sametinget har fått fullmakt til fra rikspolitikerne å involvere seg i saksbehandlingen av, under henvisning til ”urfolksforpliktelser” og ILO-169.

Postlisten på sametinget.no og innholdet i protokoller fra konsultasjonsmøter mellom Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017 bærer bud om at ytterligere etnifisering av offentlig politikk og forvaltning nordenfjells kan være nært forestående. Se derfor lenkene nedenfor.

Jeg har ikke registrert at Høyre har slettet programerklæringen om at «Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet». Om Sametingets virksomhet 2014 skriver Regjeringen i Meld. St. 5 (2015-2016): «Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat». Med denne analysen og de protokollerte tiltakene fra konsulta-sjonsmøtene i 2017 som bakteppe, synes det som om samelandsideologene kan komme i mål med sin visjon om «nasjonen Sápmi» som delstat i Norge, før 2030. Om kort tid vil offentligheten bli kjent med hva Regjeringen og Venstre er blitt enige om. Når det gjelder samepolitikken er det ikke sikkert at den forteller hele sannheten.

Regjeringen.no: Referat fra halvårlig politisk møte mellom Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet 26.06.2017

Regjeringen.no: Halvårlig politisk møte med Sametinget – januar 2017 – Utkast til referat

 

 

 

 


Publisert: jan 14, 2018 @ 2:30 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Karl-Wilhelm Sirkka

Tidligere statssekretær
  • Henrik Trøen

    Det sies at mange er bekymret over at reinkjøttet smaker mer og mer som storfe pga av all bruken av kraftfor og høy. Da vil jo endel av vitsen med næringa forsvinne.
    Gjennomsnittlig lønn for nordmenn er stipulert til 535.000 kr i 2018. Det er bare rett og rimelig att reindriftsnæringa skal ha det samme. Subsidiene må bli enorme.

  • Genseric

    «Politikerne vil jo landets beste, og jeg spør meg hvordan det er politisk mulig i det 21-århundre for partier å dyrke etnisitet? Jeg har kommet til at det må skyldes mangelfulle historiske kunnskaper om samer og om forholdene nordenfjells.»

    – At politikerne vil «landets beste» er på ingen måte åpenbart. Fokus på etnisitet og «stamme» springer ut av en postnasjonal, internasjonal megatrend over hele den vestlige verden, en type postdemokratisk ideologi som har minoritetspolitikk som hovedagenda. «Urfolk» er naturligvis minoriteter par excellence. De som roter seg bort i urfolk-definisjoner har ikke forstått poenget. Sirkka er inne på noe av dette med sine FN-referanser.

  • Torgunn

    Det er et skrikene behov for en grundig gjennomgang av alt som har med reindrift å gjøre.
    Administrativt er reindrift som næring lagt til Landbruksdepartementet.
    Når det gjelder samepolitkk generelt er både Kommunaldepartementet og Undervisningsdepartementet involvert.
    Hvor mange rein er knyttet til den enkelte siida, og hvor mange reineiere der det som mottar tilskudd av ymse slag. Subsidier og statlig oppkjøp av reinskrotter?
    Sametinget mottar omkring 1 milliard årlig for å sikre samisk språk og kultur.
    Er effekten evaluert?
    Hvilke økologiske, økonomiske og samfunnsmessige virkninger har dagens reindriftspolitikk? Kan noen svare, og finnes det en samlet oversikt i det hele tatt? Er det bukken som passer havresekken innen statlig forvaltning?

    • Nils Petter Mikkelsen

      Det er data i masser om reindrift. Men hva er reindrift, egentlig. Sløsing med ressurser, rett og slett. Noen hevder at 40 % av landets area, dvs ca 154000
      kvadratkilometer brukes til reindrift. Regnskap viser at de produserer de noe over 1500 tonn reinkjøtt, til ca 75-80 kr kiloet. De mottar årlig ca 150 mill i ordinære tilskudd og erstatninger, mens produksjonsinntekter er ca 170 mill. ‘Næringa’ sysselsetter mindre enn 1000 årsverk. Alt finnes her, men lesere advares… det er sterke saker. https://www.landbruksdirektoratet.no/no/reindriften/reindriftsavtalen/totalregnskapet/regnskap-og-budsjett.

      • Torgunn

        Kunne du samle alt du ha av data om reindrift, og publisere det i media?

        • Nils Petter Mikkelsen

          Det meste finnes i offentlige rapporter over flere år. I og med at de bruker veldig mye støttemidler fra det offentlige så finnes data tilgjengelig. bla her: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/reindriften/reindriftsavtalen/totalregnskapet/regnskap-og-budsjett. Det blir sjelden publisert av media, for det slår ikke an. Sametinget.no har en del, og samemanntallet, sametingsvalget osv. Ellers har jo KW Sirrka og Jarl Thorfinn Hellesvik skrevet grundig bøker som gir øvrige fakta om samisk historie og nåtid. Jeg skriver en del, men andre skriver bedre og mer aktuelt om historie og politikk i samelandet. Jeg nøyer meg med å supplere med tall og bombastiske meninger; fx denne: Sametinget er landets dyreste og mest pompøse høringsorgan. 😉

  • Jan Hansen

    Etter revirmarkeringen til danskekongen med tur til Vardøhus i 1599 så ble det allerede på begynnelsen av 1600-tallet etablert at landet på denne siden av kjølen var dansk-norsk domene og det var før de såkalte kvenene (les finske nybyggere) veltet over grensene. De eksakte grensene ble først oppmålt i 1744-46.

    • Torgunn

      Kjølen betyr vannskillet. Vannskillet strakte seg over hele Kola til Kvitsjøen.
      Alle visste derfor hvor grensen gikk, men den ble nedtegnet i flere runder etter hvert som russere og svensker ønsket tilgang til isfrie farvann.
      Les http://www.finnmarkforlag.no
      Russere og svensker ønsket også å skattlegge sine respektive borgere, også når de dro på jakt til Norge. Derfor ble Kola øst for Fiskarhalvøya på et sent tidspunkt «felles skatteområde». Vest for Fiskarhalvøya/Lyngstuva var utelukkende norsk område også vedørende skattleggning.

      • Genseric

        En gjennomgang av historiske stedsnavn på Kola trekker i samme retning. Også russiske stedsnavn som Murmansk og Murman-kysten viser klart at dette var et norsk-dominert område (Murmansk => «Nordmannsk»).

        • Jan Hansen

          Murmansk kan også komme fra samisk.

          • Genseric

            Hva er i så fall den etymologiske forklaringen?

          • Torgunn

            Murmansk er nordmannskysten

      • Jan Hansen

        Lyngsstuva lå ikke på Giehkirnjárga men et sted nærmere Málatvuotna. Det står i Novgorod traktaten av 1326. Russerne skattla også samene helt hit ned fram til slutten av 1500-tallet dette viser både russiske og svenske historiske kilder fra 1500-tallet.

        • Torgunn

          Lyngstuva ligger på Fiskarhalvøya, øst for Henøyene.
          Området øst for Lyngstuva var felles skatteområde.
          Germanske georgrafiske navn i nord er de opprinnelige, samiske de yngste, oftest avledet av germanske.

        • Torgunn

          Russere drev hertokt i Norge. Det er ikke det samme som legal skatteinnkreving.

  • John Magne Trane

    Rasistiske nasjonalister får stemme tre ganger, sammenlignet med de innfødte.

    Og har til og med vetorett hvis man vil sette opp et utedo, som «ikke ser samisk nok ut».

  • Genseric

    Interessant hypotese, men Britannica oppgir ingen etymologisk forklaring. I russiske kilder fra middelalderen brukes dessuten ‘murmane’ som et etnonym om nordmenn, og det er mer sannsynlig at etnonymet har blitt «toponymisert» eller «smittet over» på kystområdet som i århundrer var dominert av norsk sjøfart.

    http://samenes-historie.origo.no/-/bulletin/print/587715_novgorods-foerste-kroenike?ref=checkpoint

    • Этимология
      «Мурманами», «урманами» русские называли норвежцев, норманнов. Позднее это название было перенесено и на землю, где происходили события с участием иностранцев. «Мурманом» стали называть побережье Баренцева моря, соседнее с Норвегией, а затем и весь Кольский полуостров. Соответственно, название «Мурманск» означает «город на Мурмане»[5].

      По мнению кольского краеведа, доктора исторических наук, И. Ф. Ушакова, слово «мурман» произошло от слова «norman», то есть в переводе со скандинавских языков означает «северный человек». Исходя из особенностей исторической замены звуков, звук «n» трансформировался в звук «m». Что касается произношения звука «o», то он в этом слове и по настоящее время как в шведском языке, так и в норвежском произносится как мягкий «у». То есть изначально это звучало как [nur’man]

      Etymology
      Murmans», «Urmanas» Russians called Norwegians, Normans . Later this name was transferred to the land where events with the participation of foreigners took place. «Murman» was called the coast of the Barents Sea , neighboring with Norway , and then the entire Kola Peninsula . Accordingly, the name «Murmansk» means «a city on Murman».[5]

      According to Kola ethnographer, doctor of historical sciences, I.F. Ushakov, the word «murman» comes from the word «norman», meaning «northern man» in Scandinavian languages. Based on the features of the historical replacement of sounds, the sound «n» was transformed into the sound «m». As for the pronunciation of the «o» sound, in this word, both in Swedish and in Norwegian, it is pronounced as soft «y». That is, originally it sounded like [nur’man] [6].

      https://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%9C%D1%83%D1%80%D0%BC%D0%B0%D0%BD%D1%81%D0%BA#%D0%AD%D1%82%D0%B8%D0%BC%D0%BE%D0%BB%D0%BE%D0%B3%D0%B8%D1%8F

      • Genseric

        Ikke uventet finnes det en del kreative russiske teorier som benekter etymologien ‘murman’ => ‘nordmann’/’normanner’, bl.a. ved henvisninger til stedsnavn som Murom (i norrøne kilder omtalt som ‘moramar’, som igjen visstnok relaterer seg til det finsk-ugriske etnonym ‘muroma’.

  • Se mitt svar nedenfor til Genseric: «originally it sounded like [nur’man]»