Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix
annonse

Forhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre kan ende med enighet om en regjeringserklæring. Forrige regjeringserklæring om temaet samepolitikk inneholdt kun ett par nærmest harmløse bestemmelser om konsultasjonsordningen og om å etablere samisk språksamarbeide over grensene. I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og KrF og V var samepolitikk ikke nevnt.

Befolkningen nordenfjells imøteser imidlertid resultatet av dagens forhandlingene om temaet samepolitikk i erklæringen med uro. Med god grunn fordi det i regjeringsperioden 2013-2017 ikke ble ført en samepolitikk i tråd med samepolitiske bestemmelser i regjeringserklæringen. KMDs samhandling med Sametinget i lukkede rom sprengte regjeringsplattformen og sikret videre vekst for Sametinget territorielt, i saksfelt og byråkrati. Et nederlag for lokaldemokratiet, folkestyret og normale demokratiske prosesser. (I min bok  ” Fra ide til faktura – fra samepolitikk til politikk for Sametinget” redegjør jeg nærmere for dette).

Politikerne vil jo landets beste, og jeg spør meg hvordan det er politisk mulig i det 21-århundre for partier å dyrke etnisitet? Jeg har kommet til at det må skyldes mangelfulle historiske kunnskaper om samer og om forholdene nordenfjells. Min begrunnelse for denne påstanden finner jeg på Regjeringens hjemmeside under temaet  ”Urfolk og minoriteter”. Under overskriften ”Hva er urfolk” legger her Kommunal- og Moderniseringsdepartementet ut et vakkert vinterbilde som viser tre kjørerein med slede, en same på ski og en gruppe koftekledde samer i samtale. Bildet er formodentlig ment å skulle illustrere hvem urfolket i Norge er. KMD befinner seg her helt på siden av virkeligheten. Det store flertallet av de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall er ikke reindrifts-samer. Det er nå det ene, bysamer utgjør kanskje allerede nu flertallet. Det andre er at bildet etterlater inntrykk av at reindriften er en lavteknologisk næring og at utøverne befinner seg i en naturalbasert tilværelse.

annonse

Hva er virkeligheten? Jo, før reindriftssamen starter på flyttingen av reinen mot kysten, til innlandet eller drar ut for å passe på flokken, svinger reindriftssamen innom sin butikk, Coop, Rema 1000 osv, med sin bil og provianterer på samme vis som oss andre i Norge.

Reindriften i dag er som nevnt, ingen lavteknologisk næring.  Den benytter   ATV, MC, snøscooter, båter, helikoptre, GPS, droner, smarttelefoner, alt som finnes av teknologi for å effektivisere driften. Reinsdyrene transporteres nå også i økende grad til og fra beiteområder i semitrailere. Det aller siste er at det arbeides med å ta i bruk vinterforingsmaskiner i reindriften. Jeg har ingenting imot denne utviklingen, men reagerer på at Regjeringen på tross av disse kjennesgjerningene, framstiller den samiske reindriften slik som den gjør. Utviklingen innen den samiske reindriften gjør at den ligner mer og mer på fjøsdrift uten tak. Også dette er helt OK for meg.

Den samiske avisen Sagat forteller sannheten når det på lederplass 30.11.2013 slås fast at ”samene i Norge (lever) et luksusliv, både materielt og med hensyn til menneskelige rettigheter. …samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn.” Med andre ord: Det er ikke noen vesentlig forskjell på samens livssituasjon i forhold til den øvrige befolkningen i Norge. Hva er Regjeringens begrunnelse for at samene i Norge lever under slike forhold at de er berettiget beskyttelse av bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169 om innfødte som lever i stammesamfunn? Det finnes som kjent ikke stammesamfunn i Norge.

Under det omtalte vinterbildet vises det til ”FNs erklæring om urfolks rettigheter” av 2007. Ved å lese gjennom erklæringen kan en ved selvsyn konstatere at det ikke er forholdene i Norge som beskrives i erklæringen. Da forøvrig Norge i FN stemte for erklæringen, uttalte Norge i sin stemmeforklaring at bestemmelsene som erklæringen foreslår, “ansees ivaretatt gjennom gjeldende ordninger og rettigheter i henhold til norsk lov”. Den norske staten slo altså fast at erklæringen ikke kan benyttes til å argumentere for å reise nye samepolitiske krav. En FN-erklæring er for øvrig ikke bindende. Den er kun oppfordrende.

Så vises det til ”FNs permanente forum for urfolkssaker”. Last ned lenken. Hvordan kan det ha seg at en fullt integrert og i hovedsak også assimilert befolkningsgruppe som samene, har innpass her? Som forventet vises det også til  ”ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter”.  Om en holder seg med Regjeringens definisjon av hvem som er for urfolk å regne, så er også nordmenn og finksættede/kvener for «urfolk» å regne.  Samisk språkutvalg gjør også et forsøk på å rydde opp i forvirringen om hvem som er urfolk i Norge. I sin utredning NOU 2016:18 ”Hjertespråket” lanserer Samisk språkutvalg en ny definisjon av begrepet urfolk: ”Med urfolk mener utvalget folk med særegne språk og særegen kultur som har hatt territoriell tilknytning til området før dagens stat ble etablert med dagens grenser.”

Hvordan kan det ha seg at norskfinner og kvener ikke blir regnet som urfolk av språkutvalget? De har jo hatt territoriell tilknytning til området før dagens grenser ble trukket opp. Blir språkutvalgets urfolksdefinisjon med særegne språk og særegen kultur som kriterium stående, er majoriteten av innmeldte i Sametingets valgmanntall ikke for urfolk å regne.

Konsekvensene av samepolitikken slik vi her nord opplever den i hverdagen, melder seg i økende grad i form av naturinngrep fra næringen, neglisjering av privat eiendomsrett, beiting i boligområder og på offentlige plasser i tettsteder, blokkering av planer til bønder som vil opparbeide ny jord, stoppe, eller i beste fall, kraftig forsinke samfunnsviktige investeringer i gruver, kraftverk, kraftlinjer, vindparker, reiselivsanlegg og veiløsninger. Å føre opp en hytte, et naust, ja endog en gapahuk eller en utedo er eksempler på saker som Sametinget har fått fullmakt til fra rikspolitikerne å involvere seg i saksbehandlingen av, under henvisning til ”urfolksforpliktelser” og ILO-169.

Postlisten på sametinget.no og innholdet i protokoller fra konsultasjonsmøter mellom Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017 bærer bud om at ytterligere etnifisering av offentlig politikk og forvaltning nordenfjells kan være nært forestående. Se derfor lenkene nedenfor.

Jeg har ikke registrert at Høyre har slettet programerklæringen om at «Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet». Om Sametingets virksomhet 2014 skriver Regjeringen i Meld. St. 5 (2015-2016): «Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat». Med denne analysen og de protokollerte tiltakene fra konsulta-sjonsmøtene i 2017 som bakteppe, synes det som om samelandsideologene kan komme i mål med sin visjon om «nasjonen Sápmi» som delstat i Norge, før 2030. Om kort tid vil offentligheten bli kjent med hva Regjeringen og Venstre er blitt enige om. Når det gjelder samepolitikken er det ikke sikkert at den forteller hele sannheten.

Regjeringen.no: Referat fra halvårlig politisk møte mellom Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet 26.06.2017

Regjeringen.no: Halvårlig politisk møte med Sametinget – januar 2017 – Utkast til referat

 

 

 

 

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]