Det var bare en tilfeldighet som gjorde at jeg ramlet over et høyst tvilsomt styringsdokument i SSBs arkiver fra 2007. Dokument «Etikk og statistikk» er bekreftet fra SSBs side som fortsatt gyldig og førende for alle SSBs ansatte.
Hva slags produkter skal vi lage?
Hensikten med dokumentet er at «De etiske retningslinjene skal benyttes i arbeidet for å oppfylle SSBs oppgaver og mål slik de er formulert i statistikkloven og i SSBs strategier», som det heter.
Som et hovedprinsipp innenfor etikken pålegger SSBs ledelse sine ansatte å følge verdier som «åpenhet, lojalitet, rettferdighet, pålitelighet, at en bør behandle andre mennesker slik en selv ønsker å bli behandlet og at en følger gjeldende lover og regler», står det videre og som er ganske vanlig for de fleste bedrifter. Men, SSB tar det hele et skritt lenger:
«I tillegg til slike allmenne, rettslige og etiske standarder vil medarbeidere i SSB møte spesielle etiske problemstillinger knyttet til det faglige arbeidet med statistikk eller analyser. Det kan gjelde hva slags produkter vi skal lage eller hvordan oppgavene skal utføres. Etiske problemstillinger dreier seg ofte om dilemmaer hvor ulike hensyn må veies mot hverandre. Da er det viktig at både den enkelte og institusjonen har utviklet gode tradisjoner for diskusjon og avklaring», heter det i Etikk og statistikk.
Det sjokkerende
Så kommer selve rosinen i pølsen, som får stillheten til å senke seg for de aller fleste.
«Medarbeidere i SSB skal: Unngå å utarbeide undersøkelser eller formidle resultater slik at enkeltpersoner eller grupper blir skadelidende.»
Hvilke grupper er det etikk-heftet her tenker på? Finnes det en liste over grupper ansatte i SSB ikke skal forske på som et vedlegg? Eller er dette noe «noen» skal avgjøre fra gang til gang og etter eget forgodtbefinnende?
Forskere i tåken
I Norge finnes det enormt mange grupper. Vi har gruppen alenemødre, bilister, grønne kommunister, muslimer, nynazister, birøktere, forskere, hørselshemmede, musikere, voldtektsforbryter, samer, journalister, promillekjørere, homofile, høyrevelgere, uteliggere og fluefiskere for å nevne noen.
For å komme til bunns i hvilke grupper SSB ser for seg det ikke kan forskes på ble SSBs kommunikasjonsdirektør Herborg Bryn oppfordret til å konkretisere:
– Det heter i dokumentet at medarbeidere i SSB skal unngå å utarbeide undersøkelser slik at grupper blir skadelidende. Ønsker å få oversendt konkret hvilke grupper det her snakkes om.
Etter å ha sjekket en del timer svarte Bryn slik:
– Som du ser er det en kort brosjyre, og derfor svært overordnet. Det er derfor ingen konkretisering på grupper.
Hva er skade?
Selvfølgelig er det helt uvirkelig at SSB svært overordnet ekskluderer sine ansatte å forske på grupper som kan ta skade av det. Enda verre blir det når SSB ikke aner hvilke grupper dette er snakk om. Ei heller er det utesket hva «skade» betyr og innebærer.
At SSB-ansatte trenger et nytt og tillitsfullt etisk regelverk er så opplagt at det er en gåte at ikke Chrisine Meyer skjønte det og ryddet opp da hun hadde muligheten. Det må tydeligvis en Siv Jensen til for å skape orden i SSBs hus.
Ble brukt på tinget
At Meyer kjente til etikkheftet ble slående dokumentert under åpen høring i Stortinget nylig. Meyer brukte faktisk SSBs etikkhefte for å forsvare seg mot mistanken om at hun ikke ønsket forskning eller undersøkelser rundt våre nye landsmenn. Men hun gjorde langt mer enn dette, og måtte tåle den ene ørefiken etter den andre.
Hevnens time
Utgangspunktet for en høring i kontrollkomiteen er som alltid å avdekke om statsråden kan ha gjort noe kritikkverdig. Meyer ser ut til å mene at Siv Jensen har gitt henne sparken uten saklig grunn. Hun hadde derfor antakelig gledet seg til å kunne ta sin hevn over finansministeren i komitehøringen.
Men slik gikk det altså ikke. Som ventet fikk Meyer ingen støtte for sin versjon av saken fra Siv Jensen og Finansdepartementet. Mer oppsiktsvekkende var det at hun heller ikke fikk noen støtte fra styret i SSB.
Sjeføkonomene
Den sterkeste kritikken av Christine Meyer kom fra sjefsøkonomhold. Hverken sjefsøkonom Roger Bjørnstad i LO eller sjefsøkonom Øystein Dørum i NHO gav henne støtte. Skarpest var Øystein Dørum:
– Det er bedre å tro at hun ikke har forstått enn at hun har forstått, sa Dørum om Meyer i Stortinget onsdag.
Dette viser at NHO, en organisasjon man i utgangspunktet skulle tro var positiv til en tidligere Høyre-politiker i sjefsstolen til SSB, er svært misfornøyd med Meyers innsats. Stridens eple er som kjent at Meyer nærmest ville utradere SSBs forskningsavdeling. LO og NHO er blant SSBs viktigste kunder ved at forskningsavdelingen leverer svært viktig tallgrunnlag som ligger til grunn for lønnsforhandlingene i Norge. Det er på denne bakgrunn Dørums uttalelse må forstås.
Når Meyer med hastverk ville presse gjennom en slik reduksjon i forskningsavdelingen, har NHO selvsagt god grunn til å spørre om Meyer i det hele tatt har forstått konsekvensene. Og ja: Det er bedre å anta at Meyer ikke har forstått konsekvensene enn at hun gjør endringene med vond vilje. At Dørum sier kraftig i fra på NHOs vegne er bare på sin plass.
Drar feministkortet
Det mest frapperende er likevel hvordan Meyer reagerer på kritikken hun har fått. Til Dagens Næringsliv 12.1. uttaler hun:
– Jeg hoppet i stolen da jeg hørte Øystein Dørum si dette. Det er rå og ubegrunnet personkarakteristikk. Jeg synes det er forferdelig ille. Det er en beskyldning jeg ikke kan forstå at NHO som arbeidsgiverorganisasjon kan stå inne for.
Tro det eller ei, men Meyer hadde enda mer på lager:
– Jeg synes uttalelsen til Dørum var mannssjåvinistisk. Han snakker meg ned i offentligheten. Det er en hersketeknikk.
Er det virkelig mulig?
Øystein Dørum har da ikke sagt ett eneste ord om kjønn her. Er det noen som virkelig prøver seg på hersketeknikk så er det Christine Meyer. Ved å dra feministkortet. Dette viser bare en ting. Christine Meyer har gravd sitt eget hull enda større.
Kontrasten er enorm fra november da hun skjøv den brautende Bergens-advokaten Dag Steinfeldt foran seg som skjelte ut kvinnelige journalister på sin pressekonferanse.
Se videoklipp her.
På tide med ro nå
Av respekt for kvinner som faktisk har blitt utsatt for trakassering burde Meyer se seg for god for dette. Det er vel ikke akkurat politisk korrekt å si at hun skal ta nederlaget som en mann. Like fullt bør hun innse at hun har tapt og bør roe seg ned. Det vil være best både for SSB, norsk statistikkproduksjon og ikke minst for henne selv.
PS: Les Etikk og statistikk her.
(Teksten er tidligere publisert på Jan Petter Sisseners blogg «Gullkorn fra finansnestor» hos Nettavisen.)