I vinter har vi vært vitne til et politisk hylekor man nesten ikke kan tro er sant. President Trump oppfylte et valgløfte, som alle politikere bør gjøre, hvor han unnlot å legge ned veto mot den amerikanske kongressens beslutning i 1995 om at den amerikanske ambassaden skal flyttes fra bade- og forretningsbyen Tel Aviv til Israels de facto hovedstad Jerusalem.
”The Jerusalem Embassy Act” fra 1995 er en lov besluttet av USAs folkevalgte i 1995. Den gikk igjennom i Senatet med 93 mot 5 stemmer, og i Representantenes hus med 374 mot 37 stemmer. Det var bred tverrpolitisk enighet i USA om at Jerusalem er Israels hovedstad, og i tråd med internasjonal orden skulle USAs ambassade ligge i landets hovedstad. President Trump har gjort det mest demokratiske og tverrpolitiske forsonende tiltaket han kunne gjøre, han respekterte et bredt flertall i begge kammer i den amerikanske kongressen.
President Obama derimot, viste en klar forakt for de samme folkevalgte. Helt på tampen av sin andre presidentperiode, og på selveste lille julaften, 23. desember 2016, vedtok FN sikkerhetsråd et forslag fremmet av Malaysia, New Zealand, Senegal og Venezuela, FN-resolusjon 2334, hvor all jødisk bebyggelse og tilstedeværelse i Judea og Samaria inkludert Øst-Jerusalem, ble erklært for å være ulovlig. All jødisk boligbygging måtte stanses. Egypt var involvert i et utkast til resolusjon, men trakk dette forslaget, for deretter å votere for de fire landenes resolusjonstekst. Obama var åpenbart involvert i regisseringen av dette siste sparket mot Israel, blant annet dro Utenriksminister John Kerry ”i all stillhet” (i følge medier) til New Zealand 9. november 2016. USA avstod fra å stemme, og resolusjonen gikk i gjennom med 14 mot 0 stemmer. Et mesterlig stykke politisk spill av president Barack Hussein Obama. FNs sikkerhetsråd hadde nå slått fast at jødene i sitt geografiske hjemland er et hinder for fred. En historisk grunnløs og politisk umulig løsning, har verdens vise vedtatt. Dette gjorde det jo selvsagt meningsløst å si at resultatet av fredsforhandlingene er nå opp til partene.
I april 2017 annonserte Russland, til alles overraskelse, at de anerkjenner Vest-Jerusalem som Israels rettelige hovedstad, og at de anser Øst-Jerusalem som en fremtidig hovedstad for en fremtidig palestinsk stat. Dette skjedde uten noen videre internasjonal reaksjon.
Onsdag 6. desember 2017 bekrefter President Donald Trump så i en tale at han anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og vil flytte USAs ambassade dit. Han ser på Israel som en suveren nasjon, og at de selv må få avgjøre hva som er deres hovedstad. En helt selvfølgelig og innlysende forutsetning for ikke å delegitimere verken Israels nasjonale suverenitet, eller Jerusalem som en del av Israel. President Trump understreket at dette ikke betydde en stillingstagende til resultatet av forhandlinger mellom partene, eller at USA går bort fra en to-stats løsning. I Norge går KrF og FrP i mot å støtte dette, de Israelsvennlige håp på Stortinget går i mot sine egne løfter til velgerne. I et antisemittisk sirkus i FNs generalforsamling, stemmer Norge mot USA, akkurat som om FN har noe med å stemme over hvor USA legger sin ambassade i Israel. De eneste som tjener på å opprettholde håpet om å rive Jerusalem fra Israel, er terroristene og jødenes fiender. Selv moderate arabiske land er ikke interesserte i Palestina-arabernes terror lenger. De har erkjent det som er den innlysende og smertefulle sannhet som Vesten sliter med å erkjenne, Israel er ikke problemet i et Midtøsten som står i flammer og rives i stykker av grusomheter. Israel er nå redningen mange ser til for å stabilisere regionen.
Partiet De Kristne (PDK) vil flytte Norges ambassade til Jerusalem. Det vil vi gjøre fordi det er det rette å gjøre, det er riktig tid å gjøre det på, og det er forutsetningen for en reell fredsprosess som kommuniserer til jødenes fiender at jødenes hjemstavn i Jerusalem ikke er på forhandlingsbordet. Det er å håpe at en ellers fornuftig norsk regjering under statsminister Erna Solberg, erkjenner at fred må begynne med sannhet. Flytt Norges ambassade til Jerusalem.