Redaktør Gard Michaelsen skriver en lang festtale med et håp om bedre vær for en mediebransje i knestående. Det var i anledningen innsettelsen av den nye kulturministeren. Men så greide han på noen få linjer å demonstrere mediebransjens problem:
– Etter en flom av rykter og useriøs «journalistikk» fra nettsteder som verken fortjener navns nevnelse eller lenking, valgte Trine Skei Grande til slutt å gå ut i både Aftenposten og VG for å kommentere situasjonen.
Medier24 er et nettsted for bransjen og sysselsetter arbeidsledige journalister. Det har vært endel oppsigelser i hovedstrømsmediene grunnet synkende opplag og bortfall av annonser. Gard Michaelsen er misfornøyd etter 4 år med Høyre i Kulturdepartementet. Han føler at de ikke har gjort nok for en bransje i nød. De ville heller kutte i pressestøtten. Han etterlyser et krafttak og ser på Trine Skei Grande som en redningsmann.
De harde tider er nok selvforskyldt, og det er lite staten kan gjøre, bortsett fra å bære havre. Årsaken til at alternative medier vinner frem, er at hovedstrømsmediene har mistet sin troverdighet og at det derav har oppstått et tomrom. Dette har blitt fylt opp av alternative medier. Gard Michaelsen kan gjerne kalle det en omstilling, men det var det også dengang bilen kom og folk sluttet med hest.
Presenteres den hele og fulle sannhet? Er det noe som er utelatt? Stilles det relevante spørsmål?
Slik som i tilfellet Trine Skei Grande, der et bryllup blir kalt en fest og en mindreårig blir omtalt som en mann. Så tas det med i intervjuet ting som ikke er relevante, men som spiller på emosjoner og plasserer Skei Grande i en trygg offerrolle.
De som har lest Resetts omtale av saken og dernest får servert hovedstrømsmediene sin, forstår greit hvorfor bransjen er i krise. De tar maktas parti, de noterer ukritisk ned det øvrigheta dikterer og kaller det journalistikk. Det Resett har skrevet om saken har vært et samtaleemne på sosiale medier i snart to uker. De som tvilte, forsto ikke hvorfor faktisk.no og hovedstrømsmediene var tause. Det var en rekke andre #metoo-oppslag, men det var utelukkende om menn. Selv de trofaste begynte etterhvert å stille seg litt undrende.
Hovedstrømsmediene er en bransje i krise, de har forlatt sin samfunnsoppgave som en kritisk presse og er blitt et talerør for øverigheta. En annen feil er at de er så like at en ikke merker forskjell, de kunne ha slått seg sammen. De løper i flokk og ser på de som går sine egne veier som en fare. De følger ikke deres normer og vedtatte sannheter. Det er steppeulver, de som går i veien og gjør flokken rådvill.
Dette som skulle bli en gledens stund, med Trine Skei Grande som kulturminister. Og i sin festtale sparer ikke Gard Michaelsen på rosende omtale:
– Da er det kanskje ikke så dumt at det er nettopp partileder Trine Skei Grande som er Venstres statsråd i Kulturdepartementet. Hun er lærer av utdannelse, tydelig kulturengasjert og har til og med erfaring fra pressen. På 80-tallet jobbet den da unge trønderen som frilansjournalist for Namdal Arbeiderblad.
Men nå har hun blitt et offer, hennes fiender setter ut rykter, og Gard Michaelsen sier følgende:
– Venstre-lederen har gjennom flere år måttet leve med mer hets og trusler enn de fleste politikere på dette nivået. Nå også denne typen angrep. Det betyr også at hun smertelig godt hva som er alternativet til et samfunn med en sterk presse, seriøse medier og ekte journalistikk.
Det er de alternative medier som står for mangfold, de følger ikke flokken og går sine egne veier. Det er de som er kritiske til makta og som søker sannheten der den er å finne. De gjør den jobben hovedstrømsmediene engang gjorde. Selv om Resett ikke skal nevnes, ifølge Medier24.