Hvis det blir samlivsbrudd har plutselig ikke barna og far rett på fedrekvote lengre. Det er på høy tid å diskutere fedrekvotens ”usosiale profil”.
Norge går tilbake til 14 ukers fedrekvote under foreldrepermisjon. Fedrekvoten har nemlig vært en suksess, i alle fall målt i den tiden fedre bruker hjemme med barna i første leveår. Forskning viser at mye kontakt og tid mellom far og små barn fra 0-3 år, også etter samlivsbrudd, er en beskyttende faktor i barnets liv, og den varer livet ut.
Et bredt flertall støttet Aps forslag om å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker. Ap, SV, KrF, Rødt og MDG har alle programfestet at de vil utvide fedrekvoten til 14 uker. Venstre vil øke den til 15 uker.
Da slaget om fedrekvoten sto på Stortinget i høst, var det altså kun snakk om hvor mange uker som skulle reserveres for far. Økningen er fantastiske nyheter, men bak debatten skjuler det seg en mesterlig tåkelegning av det virkelige temaet som politikerne prøver å unngå.
Jeg skal bli pappa men får ikke lov til å ta pappaperm, skriver en fortvilet far. Hvert år står rundt 6.500 nybakte fedre uten rett til å ta ut fedrekvoten, fordi barnets mor ikke har hatt jobb og inntekt før barnet ble født: ”I dag kan far ha jobbet i 20 år og betalt skatt og trygdeavgift, uten å få mulighet til å ta ut fedrekvoten fordi ordningen er avhengig av mors inntjening. Slik diskriminerer lovverket flere tusen menn”, sa stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland (H) til VG i 2010.
Hva er fasiten nå etter 4 år i regjering? Til tross for at ESA i 2016 konkluderte med at Norge diskriminerer fedre, har verken Høyre, FrP eller noen andre partier løftet en finger for å sikre fedre selvstendig opptjeningsrett:
ESA: Norge diskriminerer fedre
Midt under budsjettforhandlingene kom ESA for andre gang med knallhard kritikk av Norge: – Norge diskriminerer fedre, slo ESA fast i en uttalelse som de sendte til norske myndigheter 15.november 2017. ESA pekte på at rettighetene til å få betalt foreldrepermisjon med denne ordningen knyttes til kjønn, noe som bryter med EUs diskrimineringslov.
Kritikken fra ESA var en klar bestilling til FrP, Høyre, Venstre og KrF som da satt og forhandlet om statsbudsjettet for 2018.
Dagen etter (16.nov), under budsjettforhandlingen, gjestet Krf, FrP og MannsForum NRK Dagsnytt 18 for å debattere den usosiale fedrekvoten:
– FRP ønsker å likestille mor og far, og vi har gått il valg på at fedre skal få en selvstendig opptjeningsrett, sa familiepolitisk talsmann i FrP Sile Hjemdal.
– Vi ønsker å sette denne saken høyt på dagsorden og få ryddet opp i dette, kvitterte Bekkevold fra KrF.
Budsjettavtalen 2018: 0 kr til norske fedre
Alt lå med andre ord til rette for at norske fedre endelig kunne få en liten budsjettseier. En uke etter, kom FrP, Høyre, Venstre og KrF til enighet om neste års statsbudsjett. Det ble flyttet på rundt 7 milliarder kroner i budsjettavtalen, men 0 kr gikk til norske fedre.
I 2017, i ”likestilte” Norge har norske fedre fortsatt ikke selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon med barna sine. Det nye statsbudsjett for 2018 inneholdt ikke engang forslag til selvstendig opptjeningsrett for fedre. Dette til tross for at alle partiene – Krf, Høyre, Frp og Venstre – gikk til valg på det i 2017! For deg som er far betyr det følgende: Dersom mor ikke har vært yrkesaktiv minst 6 av de siste 10 månedene før stønadsperioden begynner kan du glemme fedrekvoten. Er mor student, ufør, eller går på arbeidsavklaringspenger, glem fedrekvoten.
ESA ga Norge to måneder til å endre praksis. Det har Regjeringen altså ikke gjort. Det er anslått å koste anslagsvis 2-600 millioner kroner, tilsvarende to prosent av de 20 milliardene staten bruker på foreldrepermisjon i året. Det er ikke veldig mye, og demonstrer hvordan menn og fedre fortsatt havner i siste rekke. Dersom norske myndigheter ikke innfrir EØS-kravene, kan saken ende i EFTA-domstolen skriver NRK.
I norsk politikk må altså EFTA gå til rettsak mot Norge for at fedre skal likestilles med mødre. Det er en komplett skandale som bør endres. En slik politikk er ikke utopisk. På Island får fedre tre måneders pappaperm – uavhengig av mors yrkesaktivitet
Fedre går glipp av fedrekvoten ved samlivsbrudd
Men dette er bare toppen av isfjellet. I tillegg kommer alle de tusenvis av fedre som ikke bor sammen med mor. Aftenposten skrev nylig om fedre som går glipp av fedrekvoten ved samlivsbrudd.
Som styremedlem i Norges største pappaorganisasjon, MannsForum, kjenner jeg mange fedre som gledet seg til å være sammen med barnet. Så kom samlivsbruddet – da hadde plutselig ikke far rett til fedrekvoten lengre. MannsForum er en medlemsbasert- og partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider for barnets rett til kontakt med begge foreldre. Vi arbeider for å endre den usosiale profilen på fedrekvoten.
En av fire fedre (24%) får av ulike grunner ikke tatt fedrekvote i det hele tatt. Bak de glemte fedrene står de glemte barna. Skilsmissebarna. Barna som opplevde at mamma og pappa gikk fra hverandre. Eller barna som kanskje har vokst opp mest hos mor, men som savner å få være mer med pappa.
Hvorfor skal barna miste verdifull tid med pappa bare fordi mor og far ikke bor sammen lengre? Vi kan ikke lengre ta utgangspunkt i at en far som ikke bor sammen med barnet er en dårligere far enn en far som bor sammen med mor. Og kanskje er det nettopp Teo på 2 år som har mest behov for å være med pappaen sin fordi mamma og pappa ikke er sammen lengre.
De glemte barna
Har politikerne glemt at barn i dag vokser opp i et mangfold av familier? Vi må ha en moderne familiepolitikk som er tilpasset dagens ulike familier. Her svikter politikerne.
Nye SSB tall fra 2016 bekrefter at vi må tenke nytt i familiepolitikken: ”I dag bor 24 % av barna med bare mor eller bare far, mens det tilsvarende tallet var 18% i 1989” skriver SSB. En økende andel barn har altså foreldre som ikke bor sammen. Tallene fra SSB viser at disse 24 prosentene utgjør hele 270 000 barn fra 0-17 år. Merkverdig nok sammenfaller statistikken fra fedrekvoten; 24 % fedre får av ulike grunner ikke tatt ut fedrekvoten og 24 % barn har foreldre som ikke bor sammen.
Det er disse glemte barna politikerne burde diskutere. Når politikerne vedtar 14 ukers fedrekvote på Stortinget er dette fortsatt en fjern drøm for tusenvis av norske barn og fedre. Det er Teo på 2 år som savner pappa etter at mamma nylig gikk fra pappa, noe som gjorde at pappaen til Teo mistet fedrekvoten sin. Teo og pappaen til Teo får ikke så mye som en uke engang med Regjerings nye statsbudsjett.
Fedrekvotens usosiale profil
En ny rapport fra insititutt for samfunsforskning i 2017 har sett nærmere på hvilke fedre som ikke har rett på fedrekvoten. Her kommer det frem at hele 13 % av gifte/samboende fedre som fikk barn i 2011 ikke hadde rett til å ta fedrekvote. Men hva kjennetegner disse fedrene og familiene? Andelen fedre som ikke har rett til fedrekvote, er nesten 40 prosent blant fedrene med lavest inntekt. Det samme mønsteret tegner seg når forskerne ser på mødres inntektsnivå. Andelen fedre som ikke har rett til fedrekvote, er på over 30 prosent når mor har lav inntekt.
I Norge i dag er det altså sånn at hvis du som barn blir født inn i familie med lav utdanning eller lav inntekt så har du altså mindre rettigheter til en god oppvekst sammen med far. Det er de rike, middelklassefamiliene og kjernefamiliene som får nyte godt av fedrekvoten vi alle betaler for. Ikke de barna og foreldrene som kanskje trenger det mest.
Dette er usosial familiepolitikk. Det rammer de svakeste barna – de som har foreldre som har lav inntekt og utdanning.
Studenter faller utenfor
Faktisk er dagens ordning dobbelt usosial fordi den også rammer barn som har foreldre som studerer, ved at det kun utbetales en engangsstønad på 61 120 kroner til mor mens den studerende pappaen bare kan glemme fedrekvoten. Er man yrkesaktiv, vil man derimot kunne få inntil 6G, som i dag tilsvarer rundt 561 804 kroner.
Den usosiale fedrekvotens profil bidrar altså til økte sosiale forskjeller og barnefattigdom. Derfor er det på høy tid å diskutere fedrekvotens usosiale profil.
En fedrekvote for alle barn
Vi trenger en fedrekvote for alle barn – ikke bare for de rike. Fedrekvoten er en rett som bør følge alle barn, helt på linje med den selvfølgelige retten alle barn har til mor fra fødsel. Uavhengig av mors sivilstatus eller samliv med far.
Det viktige spørsmålet vi bør stille oss er: Hvordan skal vi utforme foreldrepermisjonen slik at helst alle barn drar nytte av den?
Psykologiprofessor Frode Thuen, argumenterer for at barn bør ha hyppig kontakt med far, også etter samlivsbrudd. ”Forskning viser at fravær av kontakt med far er en stor risikofaktor for barns utvikling” sier han.
Ved samlivsbrudd bør far og mor ha samme lovfestende rettigheter til foreldrepermisjon som når man bor sammen. De foreslåtte endringene er utilstrekkelige til å oppnå reduksjoner i omfanget fedre som blir nektet fedrekvote fordi mor og far ikke bor sammen. Far er som i alle andre instanser fullstendig prisgitt mors godvilje. Tiden er overmoden. Barna trenger en ny reform slik at alle barn kan nytte godt av fedrekvoten.