Alderstesting av asylsøkere kan føre til identitetskrise, selvskading og lav selvfølelse hos barna som testes, ifølge en ny masteroppgave i sosialantropologi.
Sosialantropolog Aisha Munir har fulgt enslige, mindreårige asylsøkere som blir alderstestet for å avgjøre om de får bli i Norge gjennom hele asylsøknadsprosessen.
Utgangspunktet for oppgaven har vært å se på alderstestingen fra ungdommene og barnas side, spesielt på hvordan prosessen påvirker dem.
Ut ifra samtalene konkluderer Munir, som tidligere har vært ansatt som verge, med at alderstestingen kan føre til identitetskrise, selvskading og lav selvfølelse hos ungdommene.
–De blir fortvilte og frustrerte over å ikke bli trodd når de oppgir alderen sin. Fortvilelsen og frustrasjonen øker når de blir tildelt en alder som ikke stemmer med hvor gamle de selv mener de er, en alder basert på hva deres foreldre har fortalt dem gjennom barndommen, sier Munir til UiOs nettsider.
Hun forteller også at i de yngste barnas tilfelle, kan dette føre til at de får en dyp mistillit til sine egne foreldre. Flere spør seg om foreldrene deres kan ha fortalt dem gal alder, ettersom de antar at den avanserte teknologien i Norge ikke kan ta feil.
Munir er ikke alene om å være kritisk. Alderstestingen har også blitt kritisert av blant andre Rådet for legeetikk, Legeforeningen, Redd Barna og NOAS, og i mars i fjor sa UiO at de ikke lengre vil gjennomføre alderstesting av enslige asylsøkere som sier de er under 18 år.
(©NTB)