Politiet registrerer en sterk økning i anmeldelser av seksuallovbrudd, viser kriminaloversikten for 2017. Hvert tredje overgrep gjelder barn.
Politiet mottok i fjor nesten 8.000 anmeldelser for seksuallovbrudd.
– Økningen skyldes både en reell økning og en avdekking av mørketall, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård da han la fram statistikken onsdag.
Saker som gjelder seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år, økte med 18 prosent fra 2016 til 2017. For seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år var økningen på 6,1 prosent.
Humlegård sier sakene også er blitt mer komplekse de siste årene.
– Når politiet starter med det som ser ut som en enkeltstående handling, ender det ofte med stort omfang og mange involverte, både fornærmede og siktede, sier han.
Politidirektøren tror mer informasjon og en kampanje for å få folk til å anmelde har gjort at terskelen for å gå til politiet er blitt lavere.
Vil vurdere avhørsfrist
Humlegård vedgår at politiet fortsatt har et godt stykke igjen når det gjelder saksbehandlingstid. Bare ett av tolv politidistrikt når fristen på 130 dagers etterforskning i voldtektssaker. Fristen for å få gjennomført tilrettelagt avhør av barn og unge på Barnehus, møtes i bare 60 prosent av sakene.
Humlegård mener fristene kan virke mot sin hensikt fordi politiet må sette inn ressurser på å få gjennomført avhør før saken er skikkelig etterforsket.
– Det er noe vi vil evaluere. Et bedre mål vil kanskje være en frist for den totale saksbehandlingstiden, sier han til NTB.
Listhaug vil ha flere datakyndige
Både politidirektøren og nyutnevnt justisminister Sylvi Listhaug (Frp) vektlegger at kriminaliteten er i endring. Listhaug sier det foregår en forflytning fra gata til data.
– Framover må vi belage oss på å ansette ikke bare flere politifolk, men også dataingeniører, sier hun.
Etter planen skal det nye nasjonale cybercrime-senteret være i gang i løpet av året.
– Vi må tenke nytt for å ta de kriminelle. Enten det er snakk om seksuelle overgripere som bruker nettet for å oppsøke sine ofre, overgripere som reiser ut av Norge for å begå overgrep mot fattige i andre land, eller ID-tyveri, sier Listhaug.
Politiets innbyggerundersøkelse viser at store deler av befolkningen er redd for å bli utsatt for kriminalitet på nett. For å få økt kunnskap har politiet fra 1. januar 2018 endret sin registreringspraksis slik at vi får bedre statistikk over kriminalitet som er begått ved bruk av internett.
– Internett brukes både til datainnbrudd, nettovergrep, bedrageri og utpressing, ulovlig omsetning av varer og spredning av frykt og trusler, sa Humlegård.
Kraftig hopp i ungdomskrim
Kriminalstatistikken viser at ungdomskriminaliteten i Oslo økte med hele 25 prosent i fjor. Listhaug sier dette er et område hun vil følge tett.
– Vi må både jobbe for å ta dem som står i spissen for at miljøet utvikler seg i feil retning, og jobbe forebyggende, sier Listhaug, og nevner prosjekter som Grønlandssatsingen og et nystartet prosjekt i Oslo sør som viktig.
Humlegård erkjenner at omorganisering av politiet i hovedstaden kan være en medvirkende faktor.
– Det kan være slik at i en fase med omorganisering har man hatt mindre fokus på enkelte saker enn i andre år. Vi skal ikke benekte det. Nå handler det om å gå fra forebygging til å være konkret og ta dem som begår kriminalitet – dem det ikke nytter å bare snakke til, sier han.
Antall anmeldelser ned
For femte år på rad går antall anmeldelser generelt sett ned. I 2017 ble det anmeldt 5,3 prosent færre saker enn året før. På fem år er nedgangen på 18 prosent. Det er særlig vinningskriminalitet og ran som har hatt en tilbakegang.
Samtidig påpeker Humlegård at anmeldt kriminalitet ikke gir et komplett bilde av kriminaliteten i Norge. Det finnes mørketall på mange områder. Politiets innbyggerundersøkelse for 2017 viser at det er stor variasjon i hvilke lovbrudd befolkningen velger å anmelde.
(©NTB)