Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Leif Osvold, mannen bak den berømte kronikken «Internett er en flopp» har tatt seg bryet med å delta i Resetts kommentarfelt. Men det hadde sin hensikt, han ville skrive om det etterpå.

Resetts ormebol – I Resetts kommentarfelt er det plass til lite annet enn ekstreme anti-islamske holdninger. Vi må forberede oss på borgerkrig. Forræderne, ikke minst i pressen, er tallrike.

I kronikken nevner han at den samme tonen er å gjenfinne i kommentarfeltene hos Document og HRS. Men han glemmer en viktig ting, det er bare de som har kommentarfelt der brukerne kan være anonyme. Da andre mediene har gått bort fra dette. Det er en viss type mennesker som bedømmer informasjon som publiseres ut ifra hva som står skrevet i kommentarfeltet.

Men hvis man ikke liker sjømannsspråk, en kan unngå det ved å holde seg borte fra brygga?

Men Leif Osvold har ikke villet det og skriver i Minerva om sin opplevelser på brygga:

– Jeg skriver jevnlig innlegg i kommentarfeltet på Resett, der jeg etter beste evne beskriver min egen mening om innholdet i artiklene, samt prøver å tilbakevise noe av det som skrives der. Dette synes jeg en samfunnsinteressert borger har plikt til å gjøre. Ofte skriver jeg for å korrigere fake news.

Angrepene på meg er usaklige, og personkarakteristikkene absurde. Jeg nevner beskyldninger som at jeg er forræder, muslim-elsker, sharia-tilhenger, løgner og har personlighetsforstyrrelser. Jeg støtter visstnok også all den kriminalitet muslimene drar med seg.

Leif Osvold etterlyser studier av kommentarfelt. Det er skrevet en master om kommentarfeltet til Document og kandidaten konkluderer med at det gjennomsyres av konspirasjonsteorien om at Europa er på vei mot å bli en islamsk koloni.

Leif Osvold begynner så fint og skriver følgende om Resett:

– Artiklene på Resett er ofte gode, balanserte, og tar opp ting man ikke finner andre steder. De har et bredt tilfang fra mange samfunnsområder.  

Lurås, hans redaksjon og de mange gjesteskribenter skriver ganske mildt i form og innhold, og uten de store utbruddene og nedlatende tone. Innholdet står likevel til stryk mange ganger.

På Resett savnes en skarpere tone innimellom, og noen kontroversielle artikler med brodd. På HRS og Document.no – som er Resetts konkurrenter i dette universet – er tonen gjennomgående hard, aggressiv, besserwissersk, sint og nedlatende.

Men så vender han om og begynner å dele ut merkelapper:

– Det er en slags konspirasjonsteori hos de tre om at mediene holder ting skjult for sine lesere, for å dominere dem og lure dem. Dette er Orwell anno 2018. Alle tre er fortsatt monomant opptatt av at MSM tok feil angående Brexit og Trump. Dette mener de beviser både medienes inkompetanse og at de bevisst førte folk bak lyset.

Spørsmålet vil da være, hvis en ikke liker hva andre ytrer, hvorfor da lese det? Og i dette tilfellet, hvorfor delta i diskusjoner og etterpå fortelle andre hvor sjokkert man er?