Jeg har liten tro på at menn noen gang kommer til å få samme oppmerksomhet rundt kvinnelige overgrep som omvendt, men det stopper ikke meg til likevel å fortelle om mine opplevelser.
Mange #Metoo-hendelser har kommet frem de siste par månedene fra kvinner om menn, men også fra menn om menn og menn om kvinner. Mindre om det siste scenarioet, men det har skjedd, hvor mange det dreier seg om vet jeg ikke, men dette har skjedd – med meg.
Første gang var i Nordsjøen for mer enn 30 år siden. Når man er ute som «olje-rallar» for et av de mange service-selskapene har man vanligvis liten til ingen kontakt med de «faste» produksjons-folkene på plattformen. Og nesten aldri med selveste Plattform-Sjefen. Men på en av plattformene ble det en tid svært annerledes. Det var når det kom en kvinnelig sjef. Vi fikk relativt god kontakt, mest på friskiftet, men også på jobbskiftet som under lunsj osv.Mest kontakt ble det i helgene. Vi hadde i utgangspunktet lite direkte jobbrelatert med hverandre å gjøre, men hun fant alltid på en unnskyldning for å komme innom. Vi syns det var hyggelig, men veldig uvanlig.
Til tross for denne kontakten ble jeg noe forbauset da jeg etter noen måneder ble kalt inn på kontoret til den kvinnelige sjefen, i dag forresten en av toppene i et stort oljeselskap. Enda mer forbauset ble jeg da hun fortalte årsaken til innkallelsen, nemlig en så banal sak som en forsendelse fra basen til plattformen, noe man vanligvis aldri var aktivt involvert i, men kun fikk informasjon om. Samtalen rundt dette emnet ble derfor heller kort før sjefen gikk over til andre tema; hvordan jeg egentlig trivdes, aktiviteter på kveldene og om hvor ofte jeg kom til å være på hennes plattform fremover. Det ble etter hvert klart for meg hva hun egentlig ville og jeg kjente meg overrumplet og ekstremt utilpass. Vi reiste oss så si samtidig, jeg for å komme meg ut, hun for å «vise meg veien ut». Før jeg kom meg til døren hadde hun raskt strøket hånden over mine edlere deler mens hun smilte. Sjokkert kom jeg meg ut av hennes kontor og tilbake til arbeidet. Etter dette ba jeg om å få jobbe på en annen rigg, noe som ble ordnet av mitt selskap. Jeg har aldri fortalt noen om denne hendelsen før nå. Og hvorfor skulle jeg det? Hvem ville trodd meg? Det visste både hun og jeg. Du har muligens allerede hørt historier fra hennes plattform – det er en ”kjent hemmelighet” der ute?
Neste episode var noen år senere i en stilling på land. At min kvinnelige sjef var elskerinnen til administrerende direktør i selskapet var en også en såkalt ”kjent hemmelighet”. Dette var en svært ærgjerrig kvinne på rundt 40 som ville mye, men som dessverre var uten reell kompetanse og direkte praktisk erfaring på fagfeltet hun var satt til å lede. Hun fikk derfor overflyttet relativt unge medarbeidere med rett kompetanse til sin avdeling. Det ble i den første tiden avholdt mange eksterne såkalte «Teambuildinger», gjerne med en overnatting eller to. Det var i forbindelse med et slikt arrangement at det skjedde. Jeg ble bedt om å bli med henne for å organisere det praktiske rundt Teambuilding dagen før resten av gruppen kom. På kvelden i baren snakket vi om løst og fast før hun plutselig spurte om vi skulle gå på hennes eller mitt rom. Jeg prøvde å fleipe det vekk som en spøk, med det resultat at hun ble svært aggressiv og sa rett ut at fikk hun det ikke som hun ville skulle hun gjøre det svært vanskelig for meg – noe hun også gjorde. Noen måneder etter dette ble jeg sykemeldt og var ute i over et halvt år før jeg fikk meg en ny jobb. Kunne jeg sagt fra? I så fall til hvem?
Siste hendelse er snart ett par år gammel, denne gangen med en ung kvinnelig kollega som noe tid etter denne hendelsen ble min sjefs samboer. Jeg ble ansatt i et lite firma direkte av styreleder uten at daglig leder var aktivt involvert. Han ble kun informert etter at jeg var ansatt, kanskje ikke den beste starten på et sunt samarbeid, men slik var det.
Noen måneder etter ansettelsen spurte jeg min unge kollega om hun kunne jobbe overtid en fredag, noe hun reagerte på med overraskende sinne og forbannelse.
Det var da jeg gjorde tabben, jeg beklaget samtidig som jeg la hånden min på hennes skulder, strøk henne lett på overarmen og sa «Jeg forstår, hva om jeg prøver å gjøre opp for dette ved en annen anledning om du kan hjelpe denne dagen?»
Uken etter ble jeg via e-post innkalt til sjefen for et møte. Han fortalte meg at hun hadde beskyldt meg for seksuell trakassering. Hun hadde også vitner til overgrepet ble jeg fortalt. Jeg nektet selvfølgelig for alt, som sant var. I ettertid er det kommet frem at det var han selv som var oppført som vitne – det uten en gang å ha vært i samme rom. Det ble til slutt ord mot ord, og hennes veide tyngst. Styreleder sa han ikke hadde noe valg.
Etter en svært vanskelig periode ble jeg sagt opp og har siden vært uten inntekt. I den første tiden etter dette så jeg relativt optimistisk på mulighetene for å få meg en ny jobb, men det skulle vise seg å ikke bli så enkelt denne gangen. En grunn kan være det jeg fikk høre for en tid tilbake – de to hadde spredd rykter om den påståtte «seksuelle trakasseringen» til ulike personer i bransjen.
Jeg må innrømme at jeg nå ser det som svært lite sannsynlig at jeg som mann 50+ noen gang kommer ut i lønnet arbeid igjen, i alle fall ikke etter denne #metoo-høsten.
Evig eies kun et dårlig rykte, sant eller ikke.
Jeg ønsker ikke å stå frem pga. familie, da de ikke vet detaljene om disse historiene, selv ikke min kone.