Atombomben USA slapp over Hiroshima i 1945, ville i dag blitt ansett for å være relativt liten og havne i kategorien taktisk atomvåpen med begrenset skadepotensial. Arkivfoto: NTB scanpixPresident Donald Trump åpner trolig for å utvikle nye taktiske atomvåpen. Det kan utløse et nytt rustningskappløp og øke risikoen for atomkrig.
Pentagon legger fram Trumps nye atomstrategi neste uke, men et utkast er alt kjent. Det viser satsing på en ny generasjon taktiske atomvåpen,
Taktiske atomvåpen har en forholdsvis beskjeden sprengkraft, sammenlignet med de langt kraftigere strategiske atomvåpnene. Terskelen for å ta dem i bruk mot militære mål i en konflikt kan derfor også være lavere.
Kritikerne frykter både at Trumps nye atomstrategi skal utløse et rustningskappløp med Russland, og mener at faren for feilvurderinger som kan resultere i atomkrig, vil øke.
I utkastet til ny atomstrategi påpekes det at Russland alt har mindre kraftige atomvåpen som kan nå mål i Europa, noe som vil gi landet en betydelig «fordel i en krise og i lavintensive konflikter».
– Det er strategisk påkrevd å rette opp dette, slås det videre fast.,
Bombene USA slapp over de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945, hadde en sprengkraft på henholdsvis 15 og 20 kilotonn og ville i dag ha blitt ansett for å være taktiske atomvåpen.
Drøyt 1.400 atomstridshoder er å finne på interkontinentale missiler, på missiler som er å finne om bord i amerikanske ubåter, eller på bomber som kan slippes fra fly.
USA har lagret 150 såkalte B61-bomber i Europa. Sprengkraften til disse kan varieres fra 0,3 til hele 340 kilotonn.
Russland har noen hundre flere atomstridshoder enn USA i sitt arsenal, men mange av dem er modne for destruksjon og færre er utplassert og klare til bruk.
– Dersom man virkelig ønsker å ta i bruk atomvåpen med lavere effekt, så fins de allerede. Man trenger ikke enda flere, sier han.
Russisk økonomi sliter, noe som også har fått følger for landets forsvar. Den russiske forsvarsledelsen innser at de neppe vil gå seirende ut av en konvensjonell krig mot Vesten og har derfor utviklet en strategi som legger opp til førstebruk av mindre kraftige atomvåpen.
USA og NATO har en tilsvarende strategi om førstebruk av atomvåpen, og Kristensen frykter at en president som Trump kan la seg friste til å bruke dem om han tror at det vil føre til relativt begrensede sivile tap.
Obama ga også grønt lys til en storstilt modernisering av det amerikanske atomarsenalet, noe Kongressens budsjettkontor har kostnadsberegnet til nærmere 3.000 milliarder kroner.
At Trump nå vil trappe opp satsingen på atomvåpen ytterligere, bekymrer Demokratene.
– Det vil ikke styrke sikkerheten vår. Det kommer i stedet til å utløse et rustningskappløp, undergrave den strategiske stabiliteten fordi terskelen for bruk av atomvåpen senkes, og øke faren for feilvurderinger som kan utløse atomkrig, sier Adam Smith, som er demokratenes leder i forsvarskomiteen i Representantenes hus.
NTB-AFP
(©NTB)