Kjøttmeis og blåmeis er fortsatt de vanligste vinterfuglene i Norge, men de blir færre. Pilfink og spettmeis er derimot på frammarsj.
Denne helgen inviterer Norsk Ornitologisk Forening (NOF) for ellevte gang til nasjonal og nordisk telling av fuglearter på fuglebrett og nek over hele landet.
De vanligste artene i hagefugltellingen har hvert år vært kjøttmeis, blåmeis og skjære. Kjøttmeisen dukket opp på 95 prosent av alle de 7.000 foringsplassene som var med i tellingen, 56.984 individer i alt. Men den langsiktige trenden viser at kjøttmeisen er i tilbakegang.
– Vi ser en tilbakegang for kjøttmeisen som folk flest kanskje ikke tenker over. Gjennomsnittstallet per foringsplass har gått ned fra elleve til åtte på ti år, forteller organisasjonskonsulent Morten Ree i NOF til Nynorsk pressekontor.
Andre meisearter har også en tilbakegang, og den før så vanlige gulspurven har det blitt markant færre av. De siste fem årene har tallet på gulspurv per foringsplass blitt halvert.
Klimaendringene gjør at andre arter blir mer tallrike og sprer seg nordover, slik som stillits og kjernebiter. Pilfink som er den vanligste hagefuglen i Danmark, har hatt stor framgang i Norge de siste 10–15 årene. Noen steder har den til og med blitt mer vanlig enn gråspurv. Spettmeis er også en art med stor framgang.
NOF venter rapporter fra rundt 15.000 fuglekikkere i alle aldre i hagetellingen. Går det som tidligere år, får foreningen inn 350.000 fugleobservasjoner fra hele landet.
I år er det mange på Vestlandet som allerede har sett typiske vårarter som vipe, trost og stær. Men sannsynligvis er dette fugler som har valgt å overvintre i Norge, og ikke individer som har reist tidlig hjem.
– Tendensen er at flere fugler prøver å overvintre. Det gir dem et fortrinn når våren kommer, ettersom de slipper å fly fra lenger nede i Europa for å skaffe seg en hekkeplass. Faren er at det blir væromslag og skikkelig vinter, slik vi faktisk har hatt en periode nå i mange deler av landet. Da kommer mange av dem rett og slett til å dø, sier Ree.
Harde vintre gir fort utslag på statistikken for småfugler som lar seg lure av en mild og fin høst. De kalde vintrene i 2010 og 2011 ga tydelig utslag på tellingen året etter, særlig for rødstrupe og gjerdesmett. Dette er arter som sammen med svarttrost og munk vanligvis trekker sørover i Europa vinterstid.
Mange gråtrost og rødvingetrost har rett og slett ikke reist, forklarer Ree.
– Det har vært så kolossalt mye rognebær og andre bærsorter i høst. Trosten har fjærdrakt som holder dem varme, så hvis de finner nok mat, er det utrolig hvor godt de kan klare en vinter, sier Ree.
Om det blir svært mange trost å se under hagetellingen, er mer tvilsomt. Det er slutt på bærene, og mange har trolig reist til Storbritannia og Danmark, eller enda lenger sør i Europa på nyåret.
– Mange av de norske fugleartene overvintrer i Storbritannia, og det er jo ikke mer enn et døgns flyging over Nordsjøen. Vi har også eksempler på at stærflokker har kommet over fra Storbritannia vinterstid, for så å trekke tilbake igjen. De hiver seg på nordavinden og flyr tilbake igjen.
Hagetellingen foregår i hele Norden den siste helgen i januar. For at skoler og barnehager også skal få sjansen til å være med, er det mulig å registrere observasjoner helt fram til 4. februar. De som vil være med, kan melde inn fuglene de ser på nettsiden Fuglevennen.
NTB-NPK-Hallvard Østrem
(©NTB)