LSE-professor Simon Hix tror britene i første omgang vil måtte nøye seg med en nokså beskjeden handelsavtale med EU.
En «Canada minus»-avtale. Det er merkelappen Hix setter på handelsavtalen han ser for seg at Storbritannia vil undertegne med EU etter brexit.
Det betyr først og fremst nulltoll på varehandel.
Så veldig mye mer er det ikke tid til å forhandle fram, mener EU-eksperten, som er professor ved London School of Economics.
– Det er mulig jeg tar feil, men magefølelsen sier at det er der vi er på vei.
Den nye frihandelsavtalen mellom EU og Canada, kalt CETA, er etter hvert blitt det viktigste referansepunktet i diskusjonen om hva slags handelsavtale britene kan få når de går ut av EU.
EUs sjefforhandler Michel Barnier mener en avtale etter canadisk modell står igjen som det eneste realistiske alternativet. Grunnen er at britene allerede har gjort det klart at de vil forlate både tollunionen og det indre marked.
Storbritannias brexitminister David Davis har på sin side tatt til orde for en forbedret versjon av CETA-avtalen – det han kaller «Canada pluss, pluss, pluss».
Hix sier det er tre forhold som gjør at han tror Storbritannia vil ende opp med minus i stedet for pluss.
Det første er at nulltoll på varer rett og slett vil være godt nok for mange europeiske selskaper.
Det andre er tidsnøden. EU legger opp til en overgangsperiode etter brexit som skal vare ut 2020. Innen den tid må handelsavtalen være på plass. Det gir knapp tid til å forhandle fram en komplisert avtale om handel innenfor tjenester.
Det tredje er faren for at avtalen kan bli avvist når den går videre til ratifisering.
– Dette er ikke tida for en sjenerøs og liberal frihandelsavtale med en anglosaksisk økonomi. En slik avtale vil gå rett i grøfta når den skal ratifiseres i Frankrike og Vallonia, sier Hix til NTB.
Også på EU-siden vedgås det at tidsnød kan tvinge fram en mer begrenset avtale.
Grunnleggende sett har forhandlerne to knotter de kan skru på: tid og ambisjonsnivå. De kan få bedre tid hvis de utsetter brexit eller forlenger overgangsperioden.
Alternativet er å skru ned ambisjonene.
– Jeg tror vi vil bli hardt presset på tid. Vi må ta det absolutt nødvendige først, og så vi må prioritere for å finne ut hvilken rekkefølge vi skal ta ting i, sa Barnier i desember.
Den handelsavtalen som foreligger når overgangsperioden utløper, vil likevel ikke være enden på visa, understreker Hix.
Han tror avtalen vil bli et levende dokument der nye deler føyes til etter hvert.
Den mektige finansbransjen i London ligger an til å bli et spesielt vanskelig tema. I dag har britiske banker tillatelse til å selge sine tjenester fritt i hele det indre marked. Den retten vil de etter alt å dømme miste når Storbritannia forlater EU.
En enighet kan ta lang tid å meisle ut.
– Derfor tror jeg de vil skyve spørsmålet foran seg til etter at den første handelsavtalen er blitt ratifisert. Så kan de tilføye finanstjenester senere, sier Hix.
NTB-Johan Falnes
(©NTB)