#Metoo ruller over verden – i det minste den Vestlige – og (nesten) alle i media ser ut til å bevege seg i takt. Skremmende, virkelig skremmende! Her skilles det knapt mellom uønsket oppmerksomhet, seksuell trakassering, opplevde (av offeret) overgrep og lovbrudd. Sistnevnte følger fremdeles rettsstatens prinsipper, men de tre første glatt ligger utenfor. For å gjøre det hele mer komplett så glir disse begrepene inn i hverandre og ser ut til å dekke store deler av kontakt mellom kjønnene – vel og merke når mannen er overgriperen og offeret er en kvinne. Omvendt viser den siste tids hendelser at det knapt aksepteres som eksisterende.
Selve toppunktet ble uttrykket av en presset Gahr Støre i et av mange intervjuer: enhver handling som oppleves (av en kvinne selvsagt) som et overgrep er akkurat det, og overgriperen (mannen) må komme med en overbevisende forklaring, les: tilbakevisning av fakta, for å bli trodd. Dette er diametralt motsatt en rettsstat, hvor en handling faktisk må bevises ut over enhver rimelig tvil før den aksepteres som et faktum.
Dette er ikke formalistisk småplukk, eksempelvis beskrives at om en mann, «på jobben», tar en kvinne på kneèt så vil han kunne miste jobben, hvis han ikke kan bevise at dette ikke har skjedd. Dansing er etter dette en risikosport, enhver leder bør avstå fra dette, i frykt for å bevege hendene på et vis som en kvinne vil kunne oppleve som et overgrep. En «høydare» ble presentert for noen tid siden av en (kvinnelig) journalist i Aftenposten – hun foreslo spørrende om ikke puppe-titting er å anse som trakassering.
Det er også risikosport å uttrykke en mening som her, og for ordens skyld, jeg er ikke tilhenger av overgrep – uavhengig av mot hvilke kjønn. Selve «kroneksemplet» på en overgriper er jo Trond Giske, men et minst like forkastelig trekk av ham er behandlingen av en ung kvinnelig ansatt ved hans statsrådskontor. Hun ble behandlet som en mindreverdig tjenestepike – et grelt eksempel på et klassesamfunns verste utslag – av sosialdemokraten Giske. Dette bør være verre enn å sende en SMS til en 19-årig pike midt på natten, men er glemt.
Det er stor synd og skam at #metoo-kampanjen, som uten tvil er berettiget i en rekke tilfelle, nå har beveget seg mot det ekstreme og bisarre – til beklagelse også fra menn som faktisk ikke er overgripere.