Illustrasjonsfoto: AFP / GEORGES GOBET

Hvis man er reineier med et komplett stamtre som går mer enn to hundre år bakover i tid, hvor alle har samiske familienavn og hvor mange ifølge kirkebøkene er født ‘’i fjellet’’, er det enkelt å svare på dette spørsmålet.  For de fleste andre med røtter fra blandingsbefolkninga i Nord-Troms og Finnmark har det imidlertid hittil som oftest vist seg å være nærmest umulig å få fram et sikkert estimat på hvor stor den enkeltes prosentandel med samiske aner er, men her er det nå dramatiske endringer på gang.

De store framskritt som er oppnådd, innen bruk av moderne DNA-teknologi det siste 5-10 årene når det gjelder kartlegging av genomene knyttet til forhistoriske skjeletter, innebærer at vi nå er inne i et vitenskapelig epokeskifte når det gjelder denne typen problemstillinger. I ly av dette er det etter hvert også blitt mulig å få fram gode estimater av hvor stor prosentandel av ens eget genomet som eventuelt stammer fra samiske aner, pluss mange andre interessante detaljer. Og ikke bare det: Om ønskelig, kan nå hver enkelt — med full diskresjon — få til dette ved bruk av sin egen PC og eventuelt fra sitt eget lønnkammer.

For de som alt har fått sitt genom kartlagt hos FamilyThreeDNA (FTDNA), er alt som trenges for å få et visst innblikk i hvor stor prosentandel av ens genom som stammer fra samiske aner, å logge seg inn på sin bruker og klikke på ‘’myOrigin’’. Her får man umiddelbart oppgitt hvilken prosentandel av ens genom som er ‘’European’’. I undertegnedes tilfelle oppgis dette til å være 95%. Klikker man på samme nettside på det røde kvadratiske symbolet i øverste høyre hjørne av det viste verdenskartet, kommer det blant annet opp et vindu som i tillegg viser prosentandel ‘’European’’ for flere titalls av ens nærmeste DNA-slektninger.

Selv for de av oss som kun har ca. 1/8 samiske aner, avtegner det seg her umiddelbart et mønster som viser at de av ens DNA-slektninger som er ‘’mest samisk’’ også er de med lavest prosentandel ‘’European’’ aner.  For en ‘’100%’’ reindriftssame med røtter fra Karasjok-Kautokeino området, oppgis prosentandelen ‘’European’’ aner å være 77%. Mennesker med røtter fra Sør-Norge (‘’søringer’’) oppgis å ha 100% ‘’European’’ aner. Det viser seg videre at barn ender opp med en prosentandel ‘’European’’ som ligger midt imellom de respektive verdiene ‘’European’’ for foreldrene. Dette gir umiddelbart at noen som er halvt same og halvt søring, har en prosentandel ‘’European’’ aner på 88%. Tilsvarende kan man enkelt regne ut forventet prosentandel ‘’European‘’ for noen som for eksempel er henholdsvis 3/4, 1/4 eller 1/8 same og resten søring.  Ved lav prosentvis andel samiske aner viser det seg imidlertid at bruk av den enkle metoden beskrevet over, som oftest gir et estimat av ens prosentandel samiske aner som ligger noe for høyt hvis man også har en betydelig prosentandel kvenske aner. Dette siste gjelder f.eks. undertegnede hvor ca. 30% av genomet kommer fra kvenske aner. Den enkle prosedyren beskrevet ovenfor, gir likevel, som oftest, et brukbart første estimat av ens prosentandel samiske aner.

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører

Mens vi er inne på nettsidene til FTDNA, er det også av interesse å klikke på ‘’ancientOrigins’’. I mitt tilfelle kommer det da opp følgende: 12% Metal Age Invader, 31% Farmer, 50% Hunter-Gatherer og 7% non-European. Sammenlikning med estimater etablert på annen måte, framstår også disse FTDNA estimatene som rimelig gode. Det er imidlertid spesielt to ting som det i denne sammenheng er viktig å være oppmerksom på. Det som hos FTDNA er kalt ‘’Hunter-Gatherer’’, kan genetisk sett deles i to distinkte grupper:

  1. De første steinaldermenneskene i Sør- og Vest-Europa; gjerne litt upresist referert til som ‘’European_Hunter_Gatheres’’ (EHG).
  2. Skandinaviske steinaldermennesker. DNA-dataene stammer her fra svenske skjeletter som er ca. 8000 år gamle, men man regner med at disse menneskene var direkte etterkommere av de som først levde langs norskekysten etter hvert som denne ble isfri ved slutten av siste istid. Rent genetisk er det derfor her tale om Nordens urbefolkning. Det som genetisk skiller disse skandinaviske steinaldermenneskene fra EHG, er at de også er bærere av en mindre andel DNA (ca. 5%) som stammer fra steinaldermennesker fra det som i dag er Nordvest-Russland. Dvs. at de skandinaviske steinaldermenneskene var ca. 95% EHG og resten steinaldermennesker som levde i områdene rundet nordre del av Uralfjellene. Prosentandelen EHG som er oppgitt i FTDNA, er derfor isolert sett riktig, men ved bruk denne summariske måten å presentere dataene på, går historisk sett viktig hendelsesforløp tapt.

Når det hos FTDNA oppgis 31% Farmer, er det er her tale om den prosentandelen av genomet som stammer fra de opprinnelige jordbrukerne som kom fra Lilleasia til Europa for ca. 8000 år siden. Men det var ikke direkte etterkommere av disse menneske som var jordbrukerne som fra ca. 6000 år siden og utover vandret videre til Sør-Skandinavia fra nordvestre del av Mellom-Europa. Disse skandinaviske jordbrukerne viser seg genetisk sett å være ca. 45% opprinnelige jordbrukere fra Lilleasia og ca. 55% EHG. Dette gjør at det derfor det er vel så informativt å presentere mine FTDNA-resultater som følger:

  • 69% skandinaviske jordbrukere.
  • 12% skandinaviske steinaldermennesker (Nordens urbefolkning).
  • 12% Metal Age Invaders.
  • 7% Non-European.

Enhver med DNA-analysedata fra FTDNA kan lett sette opp er tilsvarende regnestykke for seg selv. Dette viser ellers med all mulig tydelighet at i Sør-Norge ble etterkommerne etter Nordens urbefolkning (de skandinaviske steinaldermenneskene) genetisk sett fullstendig ‘’overkjørt’’ av de innvandrende jordbrukerne fra det som i dag er ‘’Nord-Tyskland’’. Som et eksempel på skjebnens ironi, resulterte imidlertid omveltingene under bronsealderen i ei full genetisk utskifting i store deler av nordre Mellom-Europa. Dagens skandinaviske jordbrukere kan derfor genetisk sett også betraktes som ‘’bortgjemte’’ kopier av jordbrukerne i ‘’Nord-Tyskland’’ før bronsealderen.  Mine samiske og kvenske aner avslører seg via de 7% Non-European DNA. Dette fordi ifølge FTDNA sin måte å regne på, har 100% søringer 0% Non-European DNA.

Dette siste er noe som det er viktig å få med seg, fordi dette er et av de punktene hvor samer og søringer genetisk sett har ei dramatisk forskjellig historie. DNA-dataene til ‘’100%’’ samer fra Karasjok-Kautokeino viser at disse samene nesten ikke er bærere av noe DNA fra skandinaviske jordbrukere. I stedet fikk de sine skandinaviske steinaldergener kraftig utvannet av innvandrende reinsdyrnomader fra Nord-Sibir. Totalt sett er både samer og søringer bærere av 40-50% steinalder DNA. Forskjellen ligger i at steinalder-DNAet til samene stammer nesten 100% fra de første steinaldermenneskene (den nordiske urbefolkninga) som befolket norskekysten ved slutten av siste store istid. For søringene derimot stammer hele ca. 40% (‘’prosent poeng’’) av deres steinalder-DNA fra jordbrukerne som ankom fra nordlige og vestlige deler av Mellom-Europa. Disse menneskene og deres steinalder-DNA ankom imidlertid Norden først flere tusen år etter at norskekysten først ble befolket ved slutten av siste istid.

Et annet viktig nettsted for de av oss som også er interesserte i forhistoriske aner, er  GEDmatch.com . Dette er et dugnads- og donasjonsbasert nettsted drevet av høyt kvalifiserte DNA-entusiaster som tidlig ble lei av hemmeligholdet hos de kommersielle aktørene inne feltet. På dette nettstedet kan hvem som helst registrere seg gratis som bruker. Hvordan man overfører sine egne genomdata fra for eksempel FTDNA eller 23andMe til GEDmatch er godt gjort rede for på startsida til GEDmatch.

Mens man venter på at egne DNA-data er kommer på plass og er ferdig bearbeidet hos GEDmatch (dette tar gjerne et par dager), kan man gjøre seg kjent med bruken av dette nettstedet ved innledningsvis å ha ta en nærmere titt på hva GEDmatch har å fortelle om f. eks. mitt genom (‘’kit number’’ M460600).

Start gjerne med å klikke på ‘’ ‘One-to-many’ matches’’ i vinduet merket ‘’DNA raw data’’. I neste vindu bli man så spurt om ‘’kit number’’. Her kan man i mangel av noe bedre eventuelt taste inn M460600.  Klikk deretter på ‘’Display results’’, og etter noen sekunder får man opp ei liste over ca. 1000 av i dette tilfellet mine nærmeste DNA-slektninger.  Dette er i prinsippet ikke så forskjellig fra det man får fram ved bruk av kommersielle aktører i feltet som FTDNA eller 23andMe.

Det som er spesielt ved GEDmatch, illustreres lett hvis man nå går tilbake til startsida og vinduet ‘’DNA raw data’’, og der klikker på ‘’Admixture (heritage)’’. Det kommer så opp ei side med overskrift ‘’Admixture Utilites’’ hvor man blir bedt om velger ‘’prosjekt’’. Her klikker man først på den svarte lille trekanten og velger MDLP Project for så å klikke på ‘’Continue’’. På neste side kan man innledningsvis fortsatt skrive M460600 for deretter å velge ‘’calculator’’ MDLP K23b for til slutt å klikke på ‘’Continue’’.  Etter noen sekunder får man så opp følgende vindu hvor det er angitt hvor mange prosent av, i dette tilfellet mitt genom, stammer fra de i alt 23 ulike forhistoriske populasjonene som inngår i bruk av ‘’calculator’’ k23b:

Ved å sammenligne analyseresultatene over når man bruker rådata fra henholdsvis FTDNS og 23andMe, finner man at usikkerheten i de oppgitte prosentandelene, sett under ett, er 1-2 ‘’prosentpoeng’’.  Det er derfor viktig å ikke la seg fascinere av tallene etter komma (punktum) i de oppgitte prosentandelene.

Videre legger man merke til at mens FTDNA oppga 50% EHG så gir analysen hos GEDmatch 44% EHG. Dette avviket er noe større ut enn usikkerheten referert til ovenfor, slik at dette avviket nok skyldes forskjeller i detaljene vedrørende hvordan EHG er definert hos henholdsvis FTDNA og GEDmatch. Lærdommen av dette er at den oppgitte prosentandelen for hver av de ulike aner har en relativ usikkerhet på 5-10%.

Innen genetikk er ei etnisk folkegruppe kjennetegnet ved at alle medlemmene i folkegruppa har samme prosentandel av alle mulige aner. Analyseresultatene vist i tabellen over kan dermed også brukes til å avklare om ei folkegruppe hvor gruppas identitet et knytt opp mot f.eks. et kulturelt felleskap, samtidig også er ei etnisk folkegruppe.

 

I figurene under er vist resultatet av samme DNA analyse som omtalt ovenfor, for i alt 62 testpersoner hovedsakelig fra Troms, Finnmark og Finland. For referansens skyld ble det også inkludert data fra et mindre antall søringer. Antallet søringer er imidlertid så lavt at det ikke kan hevdes å være representativt for hele Sør-Norge. Med ett unntak kommer søringene fra områdene mellom Sør-Helgeland og nordre del av Hedmark.

DNA analyseresultatene for de 62 testpersonene er plassert langs den horisontale aksen i figuren under på en slik måte at den med mest DNA fra ‘’Siberians’’ er plassert helt til venstre og de øvrige etter fallende prosentandel DNA fra ‘’Siberians’’. ‘’Siberians’’ er her for hver person definert som summen av prosentandelene Amerindian, Ancestral_Altaic, Arctic, East_Sibirian, Tungus-Altaic. Prosentandelen som her er definert som ‘’Siberian’’, svarer noen lunde til prosentandelen ‘’non-European’’ hos FTDNA, men med den viktige forskjellen hos GEDmatch er at her er mye mer detaljert og at det angis klart og tydelig hva som inngår i begrepet ‘’Siberian’’ (non-Europeans).

Ved nærmere ettersyn viser det seg at bruk at dette enkle prinsippet for plassering langs den horisontale aksen beskrevet ovenfor, fører til at søringene ender opp lengst til høyre, finlendere nær midten av aksen og de med høyest prosentandel samiske aner lengst til venstre. Man finner videre at personer som kommer fra blandingsbefolkninga i Nord-Troms og Finnmark som i de fleste tilfellene havner innimellom de med hovedsakelig finsk opphav. Det beste anslag for mitt etniske opphav ut fra stamtreet og estimater fra FTDNA og 23andme, er at mine aner består av 10-15% samer, ca. 30 % kvener og resten søringer. Mine DNA analyseresulter finne man igjen på plass nummer 40 fra venstre i figuren over.

Analyseresultatene vist i figuren over, illustrerer med all mulig tydelighet at samer, finlendere og søringer tilhører hver sin etniske gruppe. Menneskene som utgjør befolkninga i Nord-Troms og Finnmark danner derimot ingen genetisk sett homogen etnisk folkegruppe. Det er derfor det i denne teksten opereres med begrepet ‘’søringer’’ i stedet for nordmenn.

Fra figuren over er det videre lett å se at det mer enn noe annet er prosentandelen ‘’Siberians‘’ som skiller best mellom samer, finlendere og søringer. DNA-analyseresultatene til personen helt til venstre i figuren over tilhører reineier Ellen Kemi fra Karasjok. Hun er med rette stolt av sin herkomst og har derfor gitt skriftlige tillatelse til at det opplyses at det er hennes analyseresultater som plasserer seg lengst til venstre i figuren over. Hennes stamtavle som går ca. 200 år tilbake og finnes lagt ut på FTDNA.

Hos FTDNA finnes det en håndfull andre som er oppgitt til å ha omtrent samme prosent andel ikke-europeiske aner som Ellen Kemi, men ingen av disse har så langt overført en kopi av sine DNA-data til GEDmatch. Hvis noen av disse, dvs. personer med FTDNA-definert europeisk andel lavere enn 80%, leser denne teksten, oppfordres de til å ta opp til vurdering om de også kan tenke seg å overføre en kopi av sine DNA-data fra FTDNA til GEDmatch. Det som det her er poenget, er å få en best mulig bestemmelse av den etniske bakgrunnen til de som her til lands er mest samisk. Fra et vitenskapelig synspunkt et det alltid viktig med ‘’flest mulig’’ målepunkter. Inntil det dukker opp flere med samme eller høyere prosentandel ‘’Siberian’’ DNA enn det Eller Kemi framviser, vet vi stengt tatt ikke det nøyaktig hva anene til 100% samer er. Det er derfor det i denne teksten for det meste opereres med betegnelsen’’100%’’samisk.

Det som adskiller Ellen Kemi fra alle andre, er hennes meget lave innhold av EHG-DNA, dvs. antall tilfeller med inngifte (admix) av skandinaviske jordbrukere inn i hennes slekt. Den etniske bakgrunner til ‘’100%’’ Karasjok-samer kan oppsummeres slik:

  • 45% Non-European (‘’Siberians’’).
  • 40% skandinaviske steinaldermennesker (Nordens urbefolkning).
  • 10% Metal Age Invaders.
  • 5% skandinaviske jordbrukere.

Prosentandelen skandinaviske steinaldermennesker framgår ikke av den viste figuren, men framkommer hvis man i stedet benytter GEDmatch analysen MDLP World-22. Flere detaljer om dette pluss analyseresultatene som viser at for alle våre testpersoner som er bærere av DNA fra EHG, er forholdet mellom mengden EHG-DNA og opprinnelige jordbruker DNA med god tilnærmelse den samme for alle testpersonene. Dvs. at for samtlige av disse ligger det an til at EHG DNAet er kommet inn ved admix av mennesker som alle tilhører samme etniske gruppe; I dette tilfelle er det snakk om jordbrukerne fra vestre og nordlige del av Mellom-Europa fra ca. 5000 år siden og utover. Mer om alt dette kan man lese om her.

Ellers er det imponerende å legge merke til at man nå i den siste figuren ovenfor har fått med i alt 17 personer med mer enn 50% samiske aner. Det som her ødelegger for de fleste er at en eller flere ganger i fortida har det foregått admix med vanlige skandinaviske jordbrukere. Men det er viktig å ikke glemme at dette like gjerne kan skyldes admix med kvener som søringer, svensker eller dansker. Når man har ca. 75% samiske aner hvor Ellen Kemi per i dag er definert som ‘’100%’’ same, betyr dette at den samlede admix opp gjennom generasjonene er omtrent den samme som om en av besteforeldrene var 100% søringer og de resterende tre 100% samer.

Selv om man i prinsippet kunne ønske seg DNA data fra flere som er ‘’100%’’ samer, ligger det likevel an til at det etniske opphavet til dagens Karasjok-samer langt på vei er fastlagt en gang for alle. Det er selvsagt enda rom for forbedringer, men i og med at alle med kjent samisk opphav føyer seg inn i samme trend, skal det nå mye til for at det skal kunne dukke opp store overraskelser. Det er i denne sammenheng også viktig å huske at de grunnleggende dataene stammer fra omfattende internasjonale forskningsprogrammer hvor alle de mest anerkjente forskerne i verden inne de aktuelle forskningsfeltene har vært aktive partnere. Dette gjør at resultatene som denne presentasjonen bygger på, kan forventes å være meget robuste.

Det er her ikke her gitt noen oppsummering av de siste års epokegjørende resultater når det gjelder kartlegging av genomene knyttet til forhistoriske skjeletter.  Dette skyldes at det i disse dager finnes lagt ut mange høykvalitets foredrag om dette temaet på YOUTUBE. Det er imidlertid viktig at man sjekker at foredragene som man åpner, virkelig er lagt ut i regi av noen av toppuniversitetene i verden eller eliteforskningssentrene til noen av verdens mest resurssterke nasjoner, og ikke noe annet. Utmerkede startpunkter i denne sammenheng er foredrag av professorene Johannes Krause og Svante Pääbo, Max Plank Inst., Tyskland, og professor David Reich, Harvard University, USA. Det finnes også en rekke interessant høykvalitets foredrag vedrørende den tidlige utviklinga av moderne mennesker lagt ut på YOUTUBE av University of California, USA.  Et nyttig søkeord inne i YouTube i denne sammenheng er CARTA.

Følgende tre filmer på YouTube er gode startpunkter for de som ønsker ei greie førsteinnføring i temaet av noen av verdens mest eminente vitenskapsmenn og -kvinner innen dette fantastiske og ekspansive forskningsfeltet:

 

 

Her er det ellers viktig å merke seg at samene ikke inngår som en del av noen av disse foredragene. Uten at det er nødvendig å gå i noe mer detalj, betyr dette ganske enkelt at samene genetisk sett ikke på noen måte representerer en urbefolkning for menneskene i hverken Norden eller Europa for øvrig.