Forestill deg at du har en datter eller sønn på 16-17 år. Han eller hun drikker seg full på tilgjengelig alkohol på en sammenkomst, eller skjenkes alkohol av noen. Passe full går han eller hun ut i en duftende blomstereng med en over dobbelt så gammel, bedugget familievenn, kollega eller partikamerat og de har sex, midt under sammenkomsten.
Er dette grei oppførsel av den voksne, og burde ikke vedkommende vise bedre skjønn? 16-17-åringer, uansett kjønn, ser ofte opp til dem som er eldre og spesielt når de har en form for status. Ulovlig nei, men betyr det at dersom noen er over den seksuelle lavalderen så er alt greit? Det er åpenbart at vi ikke kan ha lover som detaljregulerer hvem som kan ha sex med hvem, når og hvorfor utover en tenkt generell modenhetsalder.
Man har selvfølgelig fri rett til å bytte sex mot hva som helst som er verdt det for en selv, dersom man tror på selveierskap, eller å ha sex bare for sexen sin skyld, men det fritar ikke voksne ansvar for egne handlinger. Særlig når unge personer er involvert, som ofte føler seg spesielle når de får oppmerksomhet fra en som i deres øyne har status. Det er følelsen oppmerksomheten gir som ofte er viktigst, ikke sex i seg selv (transaksjonskostnaden). Det kan vi aldri vite sikkert.
Hva med de tilfellene der begge bare vil ha sex, der de er fysisk tiltrukket av hverandre uten noe mer enn det («makt», et ullent og høyest subjektivt begrep, er for noen en tiltrekkingsfaktor i seg selv)? Både jenter og gutter på 15-18 kan være ganske pågående, om de er starstruck eller ikke. Ikke minst, hvordan vet man at dette ikke er tilfellet om det skjer i et politisk parti eller på jobb, mens dette er saken i andresammenkomster?
Alt har en pris
Tankegangen om at noen gjør det av vilje og lyst, mens andre gjør det fordi de ikke har noe valg er lite gjennomtenkt og politisert. Særlig de som trekker selektive paralleller til #metoo-hysteriet. Det har ingen ting å gjøre med «portvoktere». Om dette var argumentet, så befinner man seg plutselig i en moralsk diskusjon om prostitusjon er greit eller ikke, og noens rett til å bestemme på vegne av andre, om bytte av sex mot noe er en akseptabel pris å betale. Det finnes ikke noe offer i en frivillig transaksjon, kun en pris. En 16-17 åring vet ikke nødvendigvis hva den prisen er.
Noen velger å tolke dette i et marxistisk verdensbilde, der den som bytter sex mot noe ikke har noe valg, fordi resultatet av transaksjonen er urettmessig frarøvet dem i utgangspunktet. Den som krever sex (eller annet vederlag) driver dermed utnytting for at offeret skal få det de egentlig har krav på. Ofte er slik at noen bytter bort sex, eller antydninger om det, for å få tilgang til noe de ellers ikke ville kvalifisert til.
Det er en pulverisering av ansvaret for den som på en eller annen måte påstås å være et offer, der de faktisk kunne sagt nei. Det er uredelig overfor dem som aldri fikk den sjansen. Det passer perfekt inn i den postmodernistiske tankegangen som gjennomsyrer enkelte politiske miljøer. Tilstedeværelsen av vanskelige eller ukomfortable valg er i seg selv bevis på undertrykking, fordi man skal ha rett til å velge bort alt som ikke føles bra, helt uten tap og konsekvenser for en selv.
Elefanten i rommet er at sex faktisk er en akseptabel pris å betale for mange nok til at det blir et problem for dem som ikke vil. Det skaper presedens for at noen kan fremme slike krav og slippe unna med det, dersom tilbudssiden er stor nok. Det finnes bare en måte å stoppe det på. Det kommer neppe til å skje uten en adferds- og holdningsendring fra begge sider.
Når flertallet av dem som står frem som offer gjør det i ettertid – etter at de har fått betalingen sin – vil det skje med flere, dersom man ikke sier klart nei og rapporterer det med en gang. Det er ikke særlig ærbart å stå frem som hun eller han som ikke sa ifra, slik at handlingene kunne fortsette, før noen andre tar den virkelige støyten med å stå frem først, selv om det er forståelig.
Sex til besvær
Den kognitive dissonansen blir fullkommen, når man på en side ønsker å gjøre sex til noe ekstraordinært som alle har med hverandre når de føler for det, samtidig som det skal tillegges en annen verdi dersom feil person ønsker det i bytte mot noe. Om sex ikke betyr noe spesielt, hvorfor er det da et problem, mer enn det er å kreve at noen klipper håret deres i bytte mot en jobb? Satt på spissen, betyr det ikke at det mange søker, er retten til å unngå ubehaget ved å måtte avslå dårlige tilbud?
Det er en sterk sammenheng mellom sex, fysisk og psykisk helse og egenverd. Det er mange som ikke har noe å selge. Har du ikke noe å selge er svaret alltid «nei», selv om det medfører at du ikke får det du ønsker deg. Det skylder man nestemann i køen.
Så tilbake til hovedspørsmålet. Bør voksne ha bedre dømmekraft enn å ha sex med fulle 16-17 åringer? Det er umulig å vite noe om modenhet, motivasjon eller påvirkning av dømmekraften fra alkohol, eller seneffekter (gjorde Rune Øygaard noe galt, bare fordi jenta var under 16? Hun var ikke politisk engasjert, og i likhet med TSG-saken var han en familievenn med høy sosial status).
Trine Skei Grande og Terje Søviknes (og Tonning Riise om påstandene er sanne) var like uansvarlige. Alt annet er oppkonstruert ekkokammer-moralisme, avhengig av om noen er inn- eller utgruppe. At den ene gjorde det i parti-regi gjør det ikke verre, bare til en mulig personalsak i tillegg.
Alternativt så er dette bare naturlig menneskelig adferd og må aksepteres som nettopp det. Men da må alle dømmes eller behandles på samme måte, ikke på bakgrunn av falske moralargumenter eller politisk tilhørighet.
Alle har rett til å gjøre seg opp sin egen mening, men vær i det minste intellektuelt redelig. Enten må Trine Skei Grande trekke seg eller innrømme dårlig dømmekraft, eller så skylder vi Terje Søviknes en offentlig unnskyldning, all den tid kritikken rettet seg mot handlingen og ikke brudd på partireglementet.
Trine Skei Grande og moralrelativistene har så langt fått det til å dreie seg om det var et overgrep eller ikke. Det er ikke spørsmålet. Terje Søviknes innrømmet i det minste å ha gjort noe dumt, om vi skal velge å tro ham. Han gjorde et dårlig valg i fylla, der det var tilgang til noe han burde ha takket nei til.