I dag er det møte i Aps sentralstyre. Skal vi tro utsagn som har blitt gjengitt i norske medier de siste dagene, får ikke Jonas Gahr Støre stående ovasjoner fra alle på det møtet.
Torsdag 25. januar, mens Trond Giske fremdeles var sykemeldt, konkluderte Arbeiderpartiets partileder, Jonas Gahr Støre, med at Trond Giske i flere saker har brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering. Pressemelding var imidlertid ikke stilet fra partilederen, men fra hele Arbeiderpartiet. Det ble i meldingen ikke formidlet når retningslinjene hadde blitt skrevet, eller når og på hvilken måte Trond Giske hadde forbrutt seg mot dem.
Kort tid etter sendte Trond Giskes advokater, Christopher Hansteen og Frode Sulland, ut en pressemelding. De reagerte sterkt på at konklusjonen var trukket uten at Giske hadde fått lagt frem sin sak, og skrev blant annet:
– Vi stiller oss svært kritiske til at Arbeiderpartiet har behandlet sakene uten at Trond Giske har fått gitt sitt tilsvar. Giske er sykmeldt og har derfor ikke vært i stand til å fremlegge sin versjon […] Når konklusjonene nå trekkes uten et tilsvar fra Trond Giske, bryter Arbeiderpartiet et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp – at den som blir anklaget får gi sin versjon – som partiet selv har hevdet de ville håndheve.
Jonas Gahr Støre reagerte på at advokatene skapte et bilde av at han ikke hadde fått komme med sin versjon.
– Jeg har sittet i ni timer med ham og lyttet til hans versjoner under to forskjellige møter. Jeg har brukt langt mer tid på å lytte til hans versjoner enn jeg har brukt på å lytte til varslernes versjoner» (Jonas Gahr Støre til NRK)
Frode Sulland, responderte med følgende;
– Samtalene som Støre viser til, ble gjennomført før Støre var ute var med sine presseuttalelser 2. januar. Da gikk han med bred penn ut og sa Giske skulle få komme med sine uttalelser før de konkluderte i de enkelte sakene.
Men, er Jonas Gahr Støres konklusjon egentlig noen overraskelse? Hadde han ikke allerede konkludert 2. januar? Han sa da følgende om de såkalte varslene og varslerne;
– Vi tror på varslerne […] Vi tror på de varslene som kommer[…] Ingen av de varslene som jeg har mottatt er å betrakte som falske. Vi tror på de som varsler (Støre til VGTV, 2. januar )
Støre trodde altså på varslerne allerede 2. januar – og ikke bare på varsler som hadde kommet, men også på de varsler «som kommer». Alle som hadde varslet, og alle som i fremtiden kom til å varsle, ville bli trodd. Uansett hva «varslere» måtte finne på å fortelle, ville de bli trodd av Jonas Gahr Støre. Intet mindre.
Under en pressekonferansen mandag 8. januar, etter et sentralstyremøtet i Ap, sa Jonas Gahr Støre;
– Vi vet i dag nok til å konkludere med at Trond Giske har opptrådt på en måte som ikke er i tråd med vårt etiske regelverk og våre verdier. Dette handler ikke i første rekke om jus, men om tillit.
I fire punkter oppsummerte Støre hvorfor han ikke hadde tillit til Giske. Hvorfor skulle Giske legge frem sin versjon til Støre etter en slik salve? Støre visste nok, han konkluderte og han underbygget konklusjonen med en begrunnelse. Giske skulle åpenbart få skrive noen utlegninger som neppe engang skulle legges ned i en arkivmappe. Men, Støre forsøkte å gi offentligheten et skinn av at rettsikkerhet var ivaretatt, og at alle sider av sakene var vurdert.
– Vi tror på varslerne. Og på samme måte har vi et ansvar for at den det varsles mot også får komme med sin versjon. Hovedbildet er at denne dokumentasjonen underbygger varslernes historie. ( Aftenposten, 8. januar)
Logisk sett er setningene meningsløse. Støre kunne sagt: Vi tror på varslerne på samme måte som vi tror på Trond Giske, men også dette blir naturligvis også logisk feil når de to partene har helt ulike historier. Trond Giske skulle få lov til å fortelle en historie, men den historien skulle ikke vurderes kritisk opp mot påstandene fra varslerne. Støre hadde jo ikke ennå fått Trond Giskes dokumentasjon 8. januar, og fastslo jo egentlig at den dokumentasjonen han hadde fått fra varslerne underbygget varslernes historier, hvilket kunne passe som replikk i en hysterisk russerevy, ikke fra en norsk partileder som behandler en «vanskelig sak» mot en nær partifelle.
Det nye som fremkom i pressemeldingen 25. januar var ikke at Støre konkluderte, men at han tok hele Arbeiderpartiet til inntekt for sitt syn.
Normale mennesker vil vite minst mulig om Trond Giskes flere år gamle mislykkede sjekkeforsøk. Men, det som gjør #metoo sakene mot Trond Giske interessant, er at ledelsen i et stort politisk parti, som fremdeles har ambisjoner om å styre fellesressursene for alle nordmenn, oppfører seg som ville kanibaler når oppgjøret for det dårlige valgresultatet høsten 2017 skal tas. Samtidig forsøker lederen å fremstille seg som ansvarlig, velmenende, intelligent, sannhetssøkende og rettferdig.
Partileder Jonas Gahr Støre sendte, som nevnt, ut en pressemelding på vegne av hele Arbeiderpartiet. Det er imidlertid kjent at flere sentrale partimedlemmer stiller seg meget kritisk til Jonas Gahr Støres håndteringen av denne saken.
Kirsti Leirtrø, Arbeiderpartiets stortingsrepresentant fra Trøndelag, sa at pedofile har bedre rettsvern enn Trond Giske har hatt. (Aftenposten, 8. januar) Fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre har gått ut over det mandatet sentralstyret ga ham i varslersaken. Han betegnet Ap-ledelsens vedtak som «rystende».
– Det er rystende om det stemmer at Jonas Gahr Støre har konkludert uten å vente på Trond Giskes tilsvar. Om det stemmer at konklusjonen kun baserer seg på varslernes versjon, er dette i strid med grunnleggende rettsprinsipp og gjør at konklusjonen mister sin troverdighet. ( Dagbladet, 25. januar).
Jonas Gahr Støre har rotet det til for seg selv. Å slurve med prosedyrene kan kanskje fungere i de fleste tilfeller, men det faller igjennom mot en motstander som Trond Giske. Dagens ekstraordinære landsstyremøte blir trolig en ubehagelig affære.