Jonas Gahr Støre var flink 29. januar. I sentralstyret og landsstyret. Og «trønder-mafiaen» hadde gitt opp. I alle fall foreløpig. Som allerede skrevet, «rikingen» fra Ris passer stadig dårlig som Arbeiderparti-leder. «Høyre-mannen» har valgt seg feil parti. Men det skal Støre ha – som vi som arbeidet i utenriksdepartementet under ham erfarte – en gudbenådet taler er han. Som da han talte til landsstyret denne januardagen. Hadde Støre vært prest, hadde han blitt biskop, for å si det slik. Og en god statsminister ville han blitt.
Støre kan også føre seg internasjonalt og kan til og med gjøre det på flere språk. Det er ikke alle norske politikere forunt å gjøre, i alle fall ikke på noenlunde elegant vis.
Økonomihistorie-professor Einar Lie skrev i Aftenposten i helgen at «mens Arbeiderpartiets ledelse kler og ter seg som høyre-folk, ser Høyre stadig mer ut som et moderne, sosialdemokratisk parti – det nye norske sosialdemokratiet». Det er noe i det. Ap må legge seg ut til venstre – ikke til Venstre som Støre misforsto det i fjor sommer – men kan samtidig ikke tillate seg å oppgi «lilla-velgerne». Litt av en balansegang.
Fagbrev fra Grorud
Ap-lederen står foran en ny balansegang eller valgkamp, allerede neste år. Da er han nødt til å levere. Og kan ikke tillate seg å levere noe i nærheten av hva han gjorde i september 2017. Hvis han gjør det, kommer trolig partilederen i valgkampen deretter fra en helt annen kant av Oslo. Han er ikke utdannet fra Institut d’études politiques de Paris, men har derimot fagbrev fra Grorud.
I mellomtiden er det hele opp til partilederen fra Bømlo. Mens Bondepartiet fullførte det første steget det tok til venstre i 1935, først 70 år senere, kan Knut Arild Hareide vel 80 år senere ta steget direkte og bli «kingmaker», og derved redde Støres politiske fremtid. Hvis ikke, er den uviss.
For gjørmebrytingen er ikke over med dette. Og Trond Giske var ikke død.
Det neste steg er partisekretær Kjersti Stensengs fratreden, som partiveteran Grethe Fossum ymter om. Etter at Hans Kristian Amundsen trakk seg. Det var det enkleste ettersom disse voksne menneskene ikke kunne møtes i samme rom. For partisekretæren er landsmøtevalgt, mens Amundsen var ansatt.
Men var ikke nestleder og sentralstyremedlem Giske også landsmøtevalgt?
Maktspill
Endelig, vel er det ille med uhøvisk opptreden fra gamle gubber overfor yngre kvinner hva enten det dreier seg om en maktrelasjon eller ikke, men den blå-grønne kommentator Kjetil B. Alstadheim i DN blir vel skinnhellig når han hevder at varsler om uakseptabel oppførsel ikke kan være en del av et maktspill. Nei, men det kan brukes i et slikt maktspill. I dette har Anniken Huitfeldt rett, og Støre tar feil.
Støre har satt punktum, og selv trønderne må akseptere det, skriver Alstadheim triumferende. Oslo-folk skjønner åpenbart fortsatt ikke by- og land-konflikten i kongeriket, og heller ikke motsetningen mellom Youngstorget og resten av landet.