Norske utslipp av klimagasser ville vært 40 prosent høyere i 2020 uten tiltakene som er gjennomført de siste tiårene, konkluderer to rapporter som er sendt FN.
De viktigste tiltakene er innføring av CO2-avgifter, at bedrifter deltar i det europeiske kvotesystemet og forbudet mot matavfall og annet organisk avfall på fyllingene, heter det i rapportene som regjeringen har levert FNs klimasekretariat.
Satsing på fossilfrie biler har også bidratt til å redusere utslippene. Norges høye andel fornybare energikilder og satsing på fossilfrie kjøretøy er temaer som vekker stor interesse i andre land, skriver Klima- og miljødepartementet.
– Dette viser at politikk virker. Både CO2-avgiften og Norges elbilpolitikk bidrar til å kutte utslipp. Rapportene viser samtidig at for å nå de ambisiøse målene fram mot 2030, må vi forsterke virkemidlene, blant annet i transportsektoren, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Norge er forpliktet etter FNs klimakonvensjon til jevnlig å rapportere om innsatsen for å begrense klimaendringer. Hovedrapporten beskriver eksisterende tiltak og virkemidler i klimapolitikken og hvordan disse har virket på utslippene. Den andre rapporten beskriver hvordan vi ligger an til å redusere utslipp med 30 prosent innen 2020.
Rapporten inneholder også beregninger av hvor høye utslippene ville vært uten tiltak. Disse viser at nasjonale utslipp ville ligget 38–45 prosent høyere i 2020 hvis tiltakene ikke var gjennomført.
Hovedrapporten beskriver også samarbeidet Norge har med EU om klimapolitikken, blant annet om målet om 40 prosents utslippskutt i 2030 etter Parisavtalen. Det er også omtalt hvordan teknologiutvikling, forskning og utdanning spiller inn.
En gruppe fra FNs klimasekretariat skal i april gå gjennom rapportene. Senere kan andre land stille spørsmål til rapportene, og resultatet vil bli presentert under klimaforhandlingsmøtet i Polen i desember.
(©NTB)