Nunes’ etterretningskomite har nå offentliggjort det omstridte notatet, og anklagene skuffer ikke: FBI og justisdepartementet – under Obamas ledelse – lot politiske motiver styre sin etterforskning av Trump.
Notatet hevder at nestkommanderende i FBI, Andrew McCabe, innrømmet at overvåkningen av Trump-leiren ikke hadde vært mulig uten den såkalte Steele-dossieren; research-arbeidet med anklager om Donald Trump og Russland-korrupsjon. Dette er alvorlig, ettersom Steeles arbeid var finansiert av Clinton-kampanjen og DNC, Trumps da største motstandere. Daværende FBI-direktør James Comey omtalte Steele-dokumentet som “slibrig og uverifisert” (under ed) så sent som i juni 2017, og det vil være en katastrofe for ham dersom det viser seg at han brukte det samme dokumentet til å rettferdiggjøre overvåkning av Trump-leiren.
Søknadene om overvåkning av Trump-kampanjens rådgiver Carter Page ble behandlet i den såkalte FISA-domstolen, rettsinstansen som vurderer forespørsler om overvåkning av utenlandske mål (FISA = Foreign Intelligence Surveillance Act). Lovene FISA-domstolen håndhever er ment å beskytte amerikanske individer mot overvåkning, uten å begrense amerikanske myndigheters kapasitet i møte med fremmed etterretning eller konspirasjon.
All overvåkning godkjent av FISA-domstolen er rettet mot utenlandske farer og etterretning, og amerikansk lovgivning påbyr myndighetene skjellig grunn til mistanke (og fare for nasjonal sikkerhet) for å av-anonymisere amerikanske personer.
FBI og justisdepartementets søknader til FISA-domstolen måtte nødvendigvis demonstrere både skjellig grunn til mistanke og fare for nasjonal sikkerhet for å få tillatelse av FISA-domstolen.
Etterretningskomiteens notat publisert fredag hevder at FBI og justisdepartementet brukte Steele-dossieren som kilde i søknadene, og at FISA-domstolen ikke ble informert om at Steele var indirekte betalt av DNC og Clinton-kampanjen, gjennom “opposition research”-selskapet FusionGPS. Clinton-kampanjen og DNC betalte over 9 millioner dollar til FGPS for Steeles arbeid gjennom deres representant i advokatselskapet Perkins Coie: Marc Elias.
.
Marc Elias, foruten å være ansatt i Perkins Coie og Clinton-kampanjen, har også jobbet for Obamas valgorganisasjon, ”Obama for America”. ”Obama for America” betalte i samme periode som DNC/Clinton opp imot 900 000 dollar til Perkins Coie, men det er uvisst, om enn sannsynlig, hvorvidt disse pengene nådde Fusion GPSs arbeidsgiver Steele. I tillegg til å være finansiert av Trumps politiske motstandere, hadde FGPS/Steele i perioden FBI brukte dossieren som kilde tvilsomme bånd til både Russland og justisdepartementet.
Fusion GPS hadde blant annet – i perioden Steele-dossieren ble skrevet – hemmelig kontakt med Bruce Ohr, en av de øverste lederne i justisdepartementet. Som “Associate Deputy Attorney General” hadde Ohr et nært samarbeid med Sally Yates og Rod Rosenstein, to andre toppledere i departementet. Fusion GPS ansatte også Bruce Ohrs kone i arbeidet med å finne avslørende materiale på Trump.
Nunes’ etterretningskomite hevder i notatet at både Sally Yates og Rod Rosenstein skrev under på én eller flere av søknadene om FISA-overvåkning, og at FISA-domstolen heller ikke ble informert om Steeles tilknytning til Ohr eller justisdepartementet. Fusion GPS arbeidet i 2016 også på vegne av det Putin-tilknyttede, russiske selskapet Prevezon. Prevezon drev pro-russisk lobbyvirksomhet med mål om å avvikle USAs Magnitsky-lov, gjennomført av senatet som en reaksjon på Putin-regimets fengsling, tortur og drap av varsleren Magnitsky. Magnitsky avslørte omfattende korrupsjon i Putin-tilknyttede selskaper, der i blant Prevezon.
Magnitsky-loven, stemt igjennom av senatet i 2012, pålegger selskaper og individer tilknyttet avsløringene økonomiske sanksjoner, noe som førte til Justisdepartementets siktelse av Prevezon for hvitvasking og underslag. Prevezon forlikte saken våren 2017, et forlik med betingelse om å betale en bot på 6 000 000 dollar. Prevezon, gjennom advokaten Natalia Veselnitskaya, ansatte Fusion GPS for å bekjempe Magnitsky-loven, den samme loven som tillot justisdepartementet å sikte Prevezon i utgangspunktet.
FGPS-grunnlegger Simpson hevder de ikke bevisst arbeidet for Russland, men har innrømmet at arbeidet gikk ut på å løfte sanksjonene, samt diskreditere Magnitskys amerikanske arbeidsgiver, Bill Browder, også en forkjemper for sanksjonene. I følge Browder, under ed i senatet, arbeidet Fusion GPS på vegne av Putin-regimet i deres forsøk på å sverte troverdigheten til Magnitsky. Den amerikanske senatoren Chuck Grassley har også anklaget FGPS for brudd på lovgivning som påbyr enhver amerikaner å melde inn lobbyarbeid de foretar på vegne av utenlandske interesser.
Ettersom Fusion GPS/Steeles arbeid i stor grad baserte seg på informasjon fra russiske embetsmenn, samt at Fusion GPS-grunnleggeren Glenn Simpson ikke nekter for at Steele betalte vitnene for nevnte informasjon, er det svært urovekkende hvis Steeles arbeid var grunnmuren i FISA-søknadene og FBIs etterforskning av Trump og hans kampanje.
Det er lite sannsynlig at FBI ikke var klar over FGPSs Russland-forbindelser i 2016, og i lys av det er det enda mer suspekt at FBI nådde en avtale om å betale Steele for videre research så sent som i oktober 2017, samme måned den første FISA-søknaden ble godkjent. Det er enda ikke bekreftet om FBI endte opp med å betale Steele, men i følge Simpson (under høring i senatets rettskomité) ønsket FBI ”…everything I (Steele) have.” I tillegg er det kjent at FBI hadde flere møter med Steele siden juli 2016, blant annet et møte i Roma, der Steeles reise skjedde på FBIs bekostning.
Det er også kjent at Steele-dossieren nådde nestkommanderende i ”Counterintelligence”-avdelingen til FBI, Peter Strzok. Strzok hadde tidligere samme år delansvar for Clintons email-etterforskning, og som nestkommanderende i ”Counterintelligence” ledet han etterforskningen av Trumps potensielle Russland-forbindelser. Strzoks etterforskning av Trump startet i juni 2016, noe som sammenfaller med FBIs første møter med Steele. Strzok var også en del av teamet til Robert Mueller, den tidligere FBI-lederen som siden mars 2017 har etterforsket Trump/Russland-anklagene, men ble i ettertid sparket (juni 2017), etter justisdepartementets inspektør fant smser mellom Strzok og en annen FBI-agent, Lisa Page.
Smsene – opp til 50 000 av dem – inneholdt flere nedsettende omtaler av Trump, samt samtaler om en forsikrings-avtale (sitert på engelsk for nøyaktighet):
Steele: ”I want to believe the path you threw out for consideration in Andy’s office — that there’s no way he gets elected — but I’m afraid we can’t take that risk. It’s like an insurance policy in the unlikely event you die before you’re 40.”
“Andy” er mest sannsynlig FBI-nestkommanderende Andrew McCabe, som offisielt resignerte fra sin stilling tidligere denne uken. Det antas at han ikke resignerte av fri vilje, men ble tvunget ut av FBI-sjef Chris Wray etter at han fikk tilgang til det nå offentliggjorte notatet.
I notatet kommer det fram at McCabe skrev under på en av de påstått ulovlige FISA-søknadene, noe som er den mest sannsynlige årsaken til Wrays reaksjon. Av de andre som skrev under på FISA-søknadene – Comey (FBI), Yates, Boente og Rosenstein (de siste tre i justisdepartementet) – er Rosenstein den eneste som har beholdt sin opprinnelige stilling.
Trump sparket Yates i januar og Comey i mai 2017, en oppsigelse Trump hevdet var nødvendig for en “ny start” i FBI.
At nevnte personer til sammen skrev under på minst tre FISA-søknader forteller oss at overvåkningen fortsatte etter at Trump ble president. Den første søknaden ble godkjent av FISA-domstolen 21. oktober 2016 (snaut en måned før valget), men det er ikke kjent i hvilken grad overvåkningstillatelsene har forandret seg over tid, da ingen av FISA-dokumentene har nådd offentligheten.
Republikanere hevder at Steele-informasjonen utgjorde grunnpilaren både i FISA-søknadene, og i FBIs bakenforliggende etterforskning. Dette betyr i så fall at FBI-etterforskningen baserte seg på “opposition research». Av mangel på informasjon kan ikke dette vites med sikkerhet.
Kritikere av notatet hevder FBI ikke baserte etterforskningen sin på Steele-dossieren, men på et tips fra Australske myndigheter om Trump-rådgiver George Papadopoulos, etter at han i april 2016 skrøt til en australsk diplomat om at Russland hadde inkriminerende informasjon på Hillary Clinton.
På tross av hardtslående anklager mot FBI og justisdepartementet, Andrew McCabes avgang og opprør på amerikansk høyreside, har etterretningskomiteens notat etterlatt en følelse av at dette bare er første trekk i et et lengre spill.
Etterretningskomiteens David Nunes indikerte det samme da han fredag kveld forklarte at komiteen vil fortsette etterforskningen, og spesielt se nærmere på justisdepartementets involvering i Russland-dramaet.
De neste månedene vil forhåpentligvis også bringe mer klarhet rundt Mueller-etterforskningen.
Allerede før notatet ble publisert kom det fram at Mueller har utsatt straffeutmålingen til General Michael Flynn, etter at han innrømmet å ha løyet for FBI i forbindelse med deres etterforskning av Russland-innblandelse.
Hvorfor Mueller har valgt å utsette er fortsatt ukjent, men det spekuleres i at nye bevis gjør at han ikke ønsker å presentere dokumenter i en rettsal. Et mulig tilfelle kan være at Flynn ble overvåket ulovlig, og at rettsprosess vil tvinge fram dette faktumet. Her er det relevant å vite at Muellers undersøkelse ikke utelukkende er fokusert på Trump. Han er forpliktet til å se på all informasjon han avdekker, også hvis det viser korrupsjon i FBI, justisdepartementet eller Obama-administrasjonen.
Skulle Trump likevel ønske å fjerne Mueller, må han sparke justisdepartementets Rod Rosenstein først. Rosenstein er nestkommanderende etter Jeff Sessions, og er den eneste som har makt til å avvikle Mullers etterforskning, ettersom Sessions har forpliktet seg til distanse. Notatets tilhengere hevder at Trump har god grunn til dette, ettersom notatet beviser at Muellers etterforskning er frukten av et råttent tre (og dermed illegitim), da mye av bevisgrunnlaget kan være hentet inn under ulovlige FISA-tillatelser.
En lite saumfart del av Russland-sagaen dreier seg om i hvilken grad Obama var involvert.
Siden Obama svor ed har det blitt bevist at amerikansk etterretning spionerte på USAs allierte, at NSA samlet inn omfattende informasjon på amerikanske borgere, at 85 % av NSAs FISA-godkjente overvåkninger var ulovlige (s.82), at FBI delte overvåkningsmateriale under FISA-lovgivning med private leverandører (s. 83 og utover), at Obama-administrasjonen drepte en etterforskning av Hizbollahs kokainsmugling på amerikansk jord, og kanskje aller verst: at Obama-administrasjonen spionerte på kongressmedlemmer som var i mot administrasjonens Iran-avtale.
Skulle det vise seg at Obama har vært aktivt involvert i en etterforskning basert på Steele-dossieren, betyr det at en sittende president har medvirket i et forsøk på å diskreditere en politisk motstander gjennom ulovlig overvåkning og fingerte anklager.
Inntil videre er dette udokumenterte, om enn berettige mistanker. Mange spørsmål står fortsatt ubesvart, men det betyr ikke at vi må vente lenge på flere avsløringer. Justisdepartementets uavhengige inspektør Michael Horowitz har siden vinteren 2017 arbeidet med en rapport på myndighetenes behandling av Clinton-emailene, og om potensiell korrupsjon spilte en rolle i Justisdepartementet og FBI over de siste årene. Informasjonskrigen har altså så vidt begynt.