Forfatteren og skribenten Lily Bandehy skrev for noen dager et siden et blogginnlegg der hun tok et kraftig oppgjør med mentaliteten hun anser for å holde hjemlandet Iran tilbake. Hun beskriver et samfunn blottet for dugnadsånd, der religiøs prestisje og status er viktigere enn å stille opp for sine landsmenn. Bandehy er tydelig lei av å bli fortalt hva hun skal tenke, og sier til Resett at personangrepene sitter løst når man nekter å føye seg.
– Reaksjonene jeg har fått på innlegget kan deles i to. Mange har støttet meg og delt teksten, særlig i de ex-muslimske og sekulære miljøene. Men så ser jeg at det er en gruppe mennesker, fremst unge pakistanere, som skriver veldig barnslige kommentarer på en egen side. Jeg kunne ikke se disse kommentarene. Det var Shurika Hansen som fant dem og viste meg, forteller Bandehy
Kommentarene skal i all hovedsak bestå av rene personangrep mot Bandehy, med få eller ingen saklige argumenter mot hennes tekst. Noen har skrevet at det var synd Khomeini slapp Bandehy ut av fengselet. De måtte ikke la henne komme ut av Iran.
– Det er direkte mobbing og rene, skjære personangrep. Det er en gjeng som sympatiserer med dem jeg skriver om i innlegget. Dette er såkalte moderne muslimer som lever i Norge, men med en gang noen skriver om islamsk problematiske kvinnesyn så mobber de vedkommende, konstaterer Bandehy.
Hun er ikke i tvil om hvor hennes «kritikere» står politisk.
– Det er mennesker som ønsker et islamsk regime, der kvinner reduseres til et objekt og en fødemaskin. Når en kvinne så hever stemmen og sier, nei, jeg er et menneske, da nedlater norske muslimer seg til å mobbe vedkommende. De nyter godt av velferdssamfunnet og ytringsfriheten. De lever i Norge, men mentaliteten er i Pakistan, sier Bandehy.
Lily Bandehy har kommet til å bli en høyt aktet og beundret samfunnsdebattant med sin direkte og ærlige kritikk av den religiøse og politiske ekstremismen i islam. Det bygger hun både på sine erfaringer, og på kunnskapen hun har tilegnet seg.
– Jeg har vokst opp i et muslimsk land, men jeg har også opplevd sekularismen under sjahen, og deretter shariastyret under Khomeini. Dessuten er det ikke bare erfaring. Jeg har lest mye. Lest Koranen, lest Hadithene og veldig mye mer. Jeg anbefaler at man kvitter seg med blind tro og i stedet leser og lærer seg å forstå. Jeg anbefaler de som trakasserer meg å i stedet bruke tiden sin til på å tilegne seg kunnskap. To bøker vil jeg spesielt anbefale dem å lese. «Vold og islam» skrevet av syriske Adonis og « Muhammad» av Halvor Tjønn.
Bandehy tror at de som hetser henne ikke klarer å ta innover seg det hun skriver om på sin blogg.
– De klarer ikke å fordøye tekstene mine. De kan lese dem, men de forstår ikke. De er mentalt ordblinde. Jeg sier gud forbanne profeten Muhammed, på grunn av alle muslimer som blir tatt som slaver, som blir voldtatt, steinet, henrettet eller får syre i ansiktet. Jeg er anti-islam på grunn av min empati med muslimer. Jeg ser dem som offer for islam. Islam styrer mentaliteten i muslimske land med jernhånd. Da forsvinner sannheten, forteller Bandehy.
Hun fremholder sekularismen og vil revidere Koranen. Det politiske aspektet ved islam må ryddes unna.
– Man må fjerne versene som strider mot menneskerettighetene. Det er mulig det blir lite igjen av Koranen da, men islam kan beholdes som en tro, en sak mellom mennesket og gud. Uten kongelige eller politiske besøk i moskéer og ingen politisk aktivitet. Det må reduseres til ren tro og privatsak. Islam har plass hjemme og i moskeen, ikke på gater eller offentlige kontorer. Sekularisering er det eneste alternativet.
Bandehy er skeptisk til islamske symboler i offentligheten.
– Ingen kunne ha gått med Ku Klux Klan-antrekk midt i byen. Men det helt greit med alle disse kvinnene som bruker nikab eller burka. Begge representerer farlige ideologier. Begge to er like farlig for ytringsfrihet og likestilling. Begge to må ut av det offentlige rom.
Hun er imidlertid også bekymret for at hennes budskap blir misbrukt av krefter som forveksler kritikk av religion og ideologi med hat av muslimer som mennesker.
– Jeg opplever på en annen side at noen nordmenn hater muslimer som mennesker og misbruker mitt budskap for å skape mer hat mot menneskene. De vil at jeg skal hate muslimer. Jeg kan dessverre ikke etterkomme deres ønske. Begge disse ytterpunktene har ting til felles punkt. De kan ikke skille mellom ideologi og menneske og de har en klar overbevisning om at «hvis du er ikke med meg, så er du mot meg». De må forstå at man kan være mot en farlig ideologi, uten å hate andre mennesker. Og hvis en side drømmer om en islamsk stat i Europa og den andre siden drømmer om å utrydde 1,7 milliarder muslimer, så er begge på feil spor. Det skaper uro og konflikt, sier Bandehy.
Hun tok for en tid tilbake en liten pause fra livet i offentligheten. Nå lover hun imidlertid at hun er tilbake for full maskin. Hun understreker sin empati og ønske om å hjelpe muslimer.
– Ved hjelp av informasjon. Ved å tvile. Gjennom å tørre å ta helligdommen bort fra profeten og koranen slik at vi kan tenke og tvile på tekstene. Aisha var kona til «profeten». Hun ikke bare brøt med de versene som krevde at profetens hustruer måtte holde seg i hjemme, hun ledet også en krig. Men hvorfor mener mange muslimer at man skal praktisere islam akkurat slik som det ble bestemt for 1400 år siden?
«Deres kvinner er en åker for dere, så gå til deres åker slik dere ønsker, alt på beste måte» «Koranen 2:223»
– Er dette likestilling? Er dette rettferdig? Hvordan kan unge mennesker som har vokst opp og studert her tro på og forsvare slike vers? Din mor og din søster er åker? Jeg er et selvstendig menneske. Jeg er verken åker eller objekt. Jeg kan tenke og føle. Fordi jeg anti-islam, men ikke anti-muslim, sier hun til avslutningsvis.