Vestfossen 20150418. Jente holder svart og hvit kylling i hendene sine. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

En av de største kyllingprodusentene i landet går nå over til en ny kyllingtype som både lever lenger, vokser saktere og har sunnere kroppsbygging.

– Det er blitt mer liv i fjøset etter at vi begynte med Hubbard. Den er kvikk på foten, frisk og nysgjerrig, sier Melhus-bonden Per Olav Tranmæl.

Han er en av 150 bønder i Trøndelag som i 15 måneder har testet ut den nye kyllingrasen. Konklusjonen er at dyrevelferden bedres betraktelig ved å bytte til den nye kyllingen som har det klingende navnet Hubbard JA 787.

Revolusjon

Dyrevernalliansen har sammen med dagligvarekjeden Rema 1000 samarbeidet i over to år om å bedre dyrevelferden i kjedens kyllingproduksjon. Resultatet av samarbeidet er lanseringen av Hubbard-fuglen som skal produseres av Norsk Kylling.

– Dette er historisk, og en revolusjon i Landbruks-Norge og for forbrukeren! Å bytte til Hubbard er et viktig virkemiddel for å bedre dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon, sier kommunikasjonsleder og grunnlegger Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Hubbard-kyllingen utgjør allerede 30 prosent av all kyllingproduksjon hos Norsk Kylling. Målsettingen er at alle kyllinger hos denne produsenten skal være Hubbard-kyllinger i løpet av 2018. Kyllingen betegnes som både frisk, aktiv og livlig, og lever 30 prosent lenger og vokser 20 prosent saktere enn kyllingen som er vanligst å produsere Norge i dag – Ross 308.

Godt liv

– Hubbard-kyllingen er overlegen på alle våre velferdsindikatorer. Den vokser saktere og beveger seg betydelig mer enn kyllingen vi har produsert tidligere. Den er rett og slett friskere og har en bedre helse. Det er ingen tvil om at dette er en kylling som lever et godt liv og trives i fjøset hos våre dyktige bønder, sier Kjell Stokbakken, administrerende direktør i Norsk Kylling.

Kyllingrasen Ross 308 beskrives som intensiv, og med store avlsrelaterte dyrevelferdsproblemer. Den er avlet opp til å ha svært raskt vekst, noe som fører til både bein- og hjerteproblemer.

– For å kunne gjøre reelle velferdsløft for kylling, måtte den intensive rasen byttes ut. Samarbeidet med Norsk Kylling fører i løpet av 2018 til at rundt femten millioner dyr i året nå kommer til å få et mye bedre liv, sier Live Kleveland.

Ikke store investeringer

For bøndene innebærer ikke omleggingen store investeringer og skyhøye utgifter.

– Omleggingen har ikke krevd større investeringer, og vi blir også godtgjort for å ha kyllingen lenger. Vi har hatt en fin dialog med Norsk Kylling gjennom hele prosessen, sier kyllingbonde Hans Ole Klomstad på Melhus til avisa  Nationen.

(©NTB)