Norske studenter er gjennomgående godt tilfreds med kvaliteten på studiene, men politistudentene utmerker seg. I motsatt ende av skalaen ligger lærerstudentene.
Nye tall fra Studiebarometeret viser at politistudentene i overordnet tilfredshet har et snitt på 4,7 på en skala fra 1 til 5. Til sammenligning er snittscoren 3,6 for studenter ved femårige grunnskoleutdanninger.
Men variasjonen mellom utdanningstypene er ikke stor. Samlet svarte 75 prosent av studentene i undersøkelsen at de er tilfreds eller svært tilfreds med studieprogrammet sitt. 84 prosent finner studiet yrkesrelevant, men tilbakemeldinger og veiledning er blant det studentene er minst tilfreds med. Studentene er også kritisk til muligheten man har for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet.
Det er femte gang den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret blir gjennomført. Om lag 31.000 studenter svarte, noe som utgjør en svarprosent på 48.
Av undersøkelsen framgår det at heltidsstudentene i fjor i gjennomsnitt brukte 34,9 timer i uken på studier. Forskjellene er store mellom studieretningene. Arkitektur- og odontologistudenter brukte 49 timer i uken på faglige aktiviteter, mens de fem utdanningstypene med lavest faglig tidsbruk – femårig grunnskolelærer, idrett, pedagogikk, sosiologi og språk – alle ligger under 30 timer i uken.
Studentene på medisin, politi og masterprogrammene i sykepleie oppgir også høy tidsbruk på faglige aktiviteter, over 40 timer i uken.
At digitale verktøy kun i beskjeden grad brukes i undervisningen, er blant hovedfunnene i årets undersøkelse, som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) står bak.
– Bruken av digitale verktøy har ofte vært avhengig av ildsjeler blant underviserne. Dette blir for tilfeldig, og i dag har universitetene og høyskolene helt andre digitale ambisjoner for egne utdanninger og studenter, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.
Han framholder at studentene som blir eksponert for digitale hjelpemiddel i stor grad er positive til hvordan disse brukes. Halvparten mener de selv deltar mer aktivt i undervisningen når de faglig ansatte bruker digitale hjelpemidler.
– Innføringen av digitale verktøy må være basert på kunnskap om hvordan studentene lærer ved å bruke verktøyene, sier Mørland.
Studenter innen IT, politi og primærnæringer oppgir størst bruk av digitale hjelpemidler, mens studentene i arkitektur, medisin og antropologi oppgir minst bruk.
(©NTB)