Miljøorganisasjonene som stevnet staten for oljeleting i Barentshavet, anker dommen fra Oslo tingrett, der staten ble frifunnet, direkte til Høyesterett.
– Grunnen til at vi ber om en direkte anke, er fordi klimaet ikke har tid til å vente på en lang berammingstid i lagmannsretten. Vi ber derfor Høyesterett ta en rask avklaring. Hvis vi får nei fra Høyesterett, anker vi til lagmannsretten, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Greenpeace, Natur og Ungdom (NU) og Besteforeldrenes klimaaksjon ble i Oslo tingrett dømt til å betale sakskostnader på 580.000 kroner i begynnelsen av januar.
– Det er krystallklart at staten bryter Grunnloven og vår rett til et sunt miljø, ved å tildele nye oljefelter. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer framtida vår. Derfor anker vi, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.
Rettssaken var Norges første klimarettssak. Organisasjonene mener regjeringens tildeling av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016 i 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112, og at vedtaket må kjennes ugyldig.
Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.
Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at tildelingen av leteblokkene må kjennes ugyldig og uttalte i dommen at staten har iverksatt tiltak slik loven krever.
I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderte også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.
Gulowsen mener den norske staten er både moralsk og juridisk ansvarlig for utslippene som skapes dersom det åpnes for oljevirksomhet i Barentshavet.
– I løpet av rettssaken vil vi fortsette å føre bevis for dette, sier han.