Frp har bestemt seg for å nominere Asle Toje som nytt medlem i Nobelkomiteen. Toje er nå forskningsdirektør ved Nobelinstituttet. Det er et interessant valg. Frp har klart å komme frem til en kandidat som både er en motkraft intellektuelt og vel også ideologisk til den rådende konsensus i det utenrikspolitiske etablissement i Norge. Og de har funnet en person som både er akademisk fagmann samt har inngående kjennskap til politikk, nasjonalt som internasjonalt.
Asle Toje er en realist, og skiller seg derav fra de fleste i fagmiljøene i Norge. Han har klart å opparbeide seg anerkjennelse over mange år og har maktet å utfordre konsensus, men uten å bli støtt helt ut på marginene. Det har vært en hårfin balansegang, som han gjort mesterlig.
Det skal bli interessant å se hvilken innflytelse Toje vil ha, og hva han i så fall vil bruke innflytelsen til. Vil vi se et forsøk på å fremme norske interesser gjennom Nobelprisen? Eller hvem skal være verdig å gjøres stas på som en fredsskaper fra et realpolitisk perspektiv? Komiteens øvrige medlemmer synes å være forankret i den trygge norske idealismen. Blir det endelig duket for å hedre en «mørkets fyrste»?
Nobelkomiteen har i årevis fremstått som et supperåd. Det er en selvhøytidelighet ved slike «fredspriser» og en nesten uunngåelig dragning mot å belønne gode hensikter kledt i en kappe av naivitet – over kalkulerte realpolitiske aktører. Det skal mye til om Asle Toje klarer å endre på det.