Etter alt som kommer frem i media om hva menn gjør mot kvinner, vil jeg gjerne ha dette inn i avisen. Det er hva store grupper av menn må finne seg i fra damer. Dette er anklager som mødre setter frem, og de gis fordeler i rettssystemet. Mennene blir ikke trodd eller rettssystemet vil ikke tro på dem.
Det er en gruppe i samfunnet som ikke blir hørt, ikke trodd og ikke sett. Den gruppen av menn heter fedre. De er alle pappaer til ett eller flere barn.
Dette er: Fedre som opplever massive løgner fra mamma. Fedre som fratas samvær med sine barn, uten reell grunn. Fedre som får falske anmeldelser mot seg, der mødre vinner frem med løgner. Uten at far får uttale seg eller forsvart seg.
Fedre som blir hetset av barnevern, krisesenter, mors advokat og til sist av retten. Fedre blir dømt av retten, der løgner av mødrene blir trodd på av alle instanser. Eller? Er det en lettvint løsning for dommerne?
Sakkyndige er «kjøpt» av retten. I deres rapporter blomstrer alle løgner fra mødrene, fra barnevernet, fra krisesenter og fra advokatene. Satt sammen i en bukett med tistler kjøres det siste stikket mot fedrene. Fedrene når ikke frem, de er maktesløse i alle instanser.
Hvor finnes alle fedrene som opplever å bli løyet på, som hetses av mødrene, trakasseres og utsettes for psykisk vold av mødre. Mødrene har som formål å være krenkende, nedverdigende og ydmykende over fedrene. Fedre blir utsatt for psykisk manipulering.
Dette er noe som rammer fedre hardt. Mødrene tenker for lite på hva de gjør mot barna. Det er barna som blir hardest rammet. Hva gjør dette med sårbare barn som ikke får ha samvær med sine fedre.
Hva med barna som dette går ut over?
Ca 50 000 barn i Norge vokser opp uten å ha samvær med sine fedre. For ca. 4000 av barna er det fedrene selv sin skyld at det ikke er noe samvær, eller det kan være på grunn av nye samboere.
Ca 46 000 av barna har ikke samvær med sine fedre der grunnen skyldes mødrene. Grunnene er ofte samværssabotasje fra mødre og mødre som dytter fedre bort fra barna.
Hva er så grunnen til at mødre går til dette skrittet?
Det kan være hevnaksjon mot far, mor straffer far der det gjør vondt. Far har for god kontakt med barna og barna ønsker mer samvær med far. Personen som mor har hersket over er flyttet ut, han må straffes.
Hushjelpen er borte. Mødre vil ha full kontroll over barna. Mødre ønsker å tappe fedre for mer penger.
Mødrenes handlinger, uttalelser og løgner i hele rettsprosessen, gjør at fedrene blir krenket og ydmyket. Handlingene overfor fedrene er nedverdigende og direkte fiendtlige. Det er vanskelig å bevise sin uskyld og fedre sitter igjen maktesløse.
Den som dette går mest utover er BARNA. Barna er glad i far og mor og de vil ha tid sammen med begge foreldrene. Tiden med far blir begrenset og blir gradvis redusert etter hver runde i retten.
Barna gråter når de forlater far, de vet ikke når de får se han igjen. Mor holder igjen samværene, kanskje 4 samvær i året på fire timer hver gang. Det er ingenting. Det er mødrene som bestemmer. Barna spør pappa om når de får komme å besøke pappa, mamma har sagt at pappa ikke har tid til at barna kan komme til han.
Stakkars barn som må vokse opp med slike mødre. En dag blir de store nok til å bestemme selv hvor de vil bo. Hva da?
Det er mor som omsorgsperson som skal være ansvarlig for at barna har det best mulig i oppveksten, og får glede av alle i familien som vil dem godt. Hva når mors bitterhet og behov for å straffe og såre far, overskygge barnas behov?
Hva da?