Kan Helge Lurås, Hege Storhaug og Hans Rustad bli venner over en kopp kaffe eller to? Vi er ikke flere som jobber med alternative medier i Norge enn at vi burde samarbeide, i alle fall respektere hverandre i mye større grad enn i dag.
Vi som er enige om at vi må kjempe for nasjonaldemokratiet, mot anti-demokratisk globalisme og totalitære ideologier, som for eksempel klassisk islam, må jobbe med å stå sammen i de sakene vi er enige om.
En artikkel på seks sider i Klassekampen gir et interessant innblikk i de konfliktene som eksisterer innad i de alternative, anti-globalistiske mediene. På Document.no skriver Hans Rustad kommentaren Stort sprik blant medier «mot strømmen» hvor han nok en gang går i strupen på Helge Lurås og Resett.
Imidlertid er jeg enig i at Lurås kom med en uheldig uttalelse om Document og HRS da han sa følgende til Klassekampen:
«Å påpeke problemer med det multikulturelle samfunnet, innvandring og islam er å slå inn åpne dører. Hvis du fortsetter å hamre løs med elendighetsbeskrivelser, slik HRS og Document gjør, kan du sette i gang destruktive krefter.»
Både HRS og Document.no er dyktige teologisk og ideologisk med hensyn til islams påvirkningskraft på et åpent samfunn med respekt for demokrati og ytringsfrihet. Det å ha realistiske vurderinger om disse spørsmålene er viktig, og det kan ikke karakteriseres som «elendighetsbeskrivelser». Dette håper jeg Lurås kan beklage.
Imidlertid er det Document og Hans Rustad som har mest å beklage. I en epost til Klassekampen skriver Rustad følgende:
«Det er viktig med brannmurer mot ytre høyre. Ikke minst i forhold til putinismen. Det svermes for Russland. Dette er et viktig skille, det samme er synet på USA og Israel. Document er Trump, Resett er Putin. Rights.no står oss nærmere»
All ære til Rustad fordi han er glad i USA og Israel, men her går han rett og slett med ideologiske skylapper. For oss som er oppmerksomme på islams ødeleggende ideologi og teologi, er det fortvilende å se at USA har støttet islamistene helt siden de ville knuse Sovjetunionen i Afghanistan på 80-tallet.
Da USA gikk til krig mot Irak i 2003, er det ikke noen annen enkelthendelse som har skapt så mange islamister som den krigen. I Libya var Norge med i ledergruppen av bombere da vi sto på lag med islamister og menneskesmuglere, mot våre kristne brødre og søstre.
I Syria, ser vi også at USA, NATO og Vesten har støttet ulike grupperinger av sunni-jihadister. Defense Intelligence Agency publiserte i 2012 en rapport som fortalte at en støtte til syrisk opposisjon var en direkte støtte til salafister, det muslimske brorskap og Al Qaeda Irak, som senere utviklet seg til å bli IS. Se intervjuet med daværende sjef for DIA, Michael T. Flynn.
Flynn mente det var en bevisst politikk fra den amerikanske regjeringen å støtte sunni-jihadistene, og det er en skam at norske spesialstyrker har vært med på å trene opp disse jihadistene.
Etter tre år på et konservativt, kristent college i Minnesota på 90-tallet, er jeg, som Rustad, veldig glad i både USA og Israel, selv om jeg på ingen måte er begeistret for Israels krigføring i Syria, nå sist med en massiv bombing av mål som hevn for at en Iransk drone på israelsk territorium. Er det mulig for Rustad å se at både USA og Israel av og til kan ta feil?
Når det gjelder Rustads enkle retorikk om at Resett er for Putin og Document er for Trump, hadde jeg forventet mye mer av en så intelligent mann som Rustad. Vi trenger Russland som en alliert i kampen mot islamsk terrorisme. Her er det snakk om realpolitikk, det å unngå krig, ikke kalle de som støtter Resett for «Putinister».
Også i saken med Trine Skei Grande har Document hatt en uheldig retorikk. Gjentatte ganger har de anklaget Resett for å ha publisert rykter, men dette er snakk om ordinært og godt journalistisk arbeid med troverdige kilder. Her hadde Document tjent mye på å være gode på det de er gode på, i stedet for å rakke ned Resett som de er mye enige med.
HRS har klokelig nok ikke skrevet noe om den siste artikkelen i Klassekampen på sine nettsider, og de er generelt forsiktige med offentlig polemikk mot andre alternative medier. Det har likevel vært stor diskusjon, for eksempel på Facebook, blant venner av HRS. Her er det ulike meninger, men mange venner av Document, HRS og Resett skulle gjerne vært denne offentlige diskusjonen foruten. Alle er meget viktige for et godt offentlig ordskifte.
Kjære gode venner, Helge, Hege og Hans. Kan dere være snille å sette dere ned sammen og bli venner? Landets fremtid er mye viktigere enn at dere skal være uenige om detaljer.»