Dette intervjuet ble tatt opp i september 2017, rett etter etableringen av Resett. Her snakkes det om en rekke temaer angående Norge, Europa og den globale situasjonen.
– Vi har truffet en nerve, sier Lurås. – det er mange mennesker der ute som har ønsket alternativer.
– Det er ganske tøft og brutalt det som skjer i offentligheten nå. Vi har sett det en stund i USA, i måten man undertrykker opposisjonelle meninger og dissidenter. Vi har FrP-politikere som blir kalt rasist og fascist over en lav sko av personer som man ville kalt samfunnsstøtter tidligere, og brunbeising av meninger som er forankret i et sunt syn på at man ikke skal eksperimentere for mye med de sosiale forholdene. Det er visse ting ved menneskenaturen man ikke kan fullstendig ignorere når man skal ha politiske og sosiale løsninger. Og måten man forsøker å fjerne den typen holdninger på minner om totalitære framstøt. Det er et dominerende paradigme som har satt seg i akademia og venstresiden og som har sneket seg inn på den liberale høyresiden også som gjør at vi ikke får muligheten til å snakke realistisk om de utfordringene vi har.
Lurås fortsetter:
«Det går an å komme med motforestillinger og alternativer til det etablerte paradigmet uten at det nødvendigvis må oppfattes som fiendtlige framstøt eller fullstendig ødeleggende for den samfunnsånden vi har. Tvert imot, nå er det viktig at vi alle setter oss ned og kan diskutere åpent og ærlig med hverandre hvor vi står og hvor vi vil gå videre. Og hvis vi ikke gjør det, så er jeg redd vi får mer av den polariseringen vi allerede ser, og det kan bli ganske skummelt.»
På spørsmål fra Hanne Nabintu Herland sier Lurås at har brakt «utopisme inn i samfunnsdebatten, som ser bra ut på papiret ut hva de forutsetningene de trodde gjaldt. Men de forutsetningene var feil. De gjorde seg antakelser om hvilke egenskaper vi har som mennesker som ikke egentlig er korrekt. Og når du bygger noe på fundamenter som står på leirgrunn, så ramler hele huset sammen, og det er det som skjer nå.»
– Menneskene i Europa, som de fleste andre mennesker, har ikke vært så mottakelige for å ta inn mennesker fra andre kulturer, være fullstendig tolerante, ikke se på sin egen identitet som noe viktig å forsvare, samtidig som det har kommet mennesker inn som på ingen måte har delt sekstiåtternes egne ambisjoner og visjoner. Det har kommet mennesker inn med sterke identiteter som de ikke har tenkt til å gi opp. Det har kommet kollektivistiske kulturer inn i et relativt individualistisk Europa, og det gjør at europeiske kulturene tilpasser seg og også blir mer kollektivistiske. Og det er det vi ser i disse høyrepopulistiske bevegelsene. Den etniske dimensjonen hos europeerne tiltar også. Og vi får egentlig da resultatet med et mer konfliktfylt samfunn basert på gruppeidentiteter hvor folk kjemper mot hverandre basert på mer elle mindre tilfeldige identiteter som de pålagt ut av det narrativet som er. Vi kaller det identitetspolitikk, sier Lurås.
– Alle i Resett er liberalister, fortsetter han. – Det vi sier er at for å bevare det liberale samfunn og disse frihetene som vi har, og som vi har jobbet igjennom og også våre forfedre gjennom mange hundre år, og for å bevare dem, så er det noen forutsetninger som er nødt til å ligge til grunn.»
Og det var bare en kort gjengivelse av de første 10 minutter av intervjuet. Resten kan sees her: