HUNDERFOSSEN 20100705. Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. Foto: Paul Kleiven / Scanpix
annonse

Billig vannkraft har til nå vært en velsignelse for det norske folk, både for private og for næringslivet. Dette planlegger politikere, byråkrater, aktivister og det klimaindustrielle komplekset å gjøre en slutt på. De forskjellige aktørene argumenterer for å koble det norske kraftnettet til EU og Storbritannia i stadig økende grad, samt overlate koordineringen av dette til et EU-organ. Det betyr at Norge risikerer å miste råderetten over vannkraften – arvesølvet – som fremsynte politikere i tidligere tider kjempet for at vi skulle beholde innenlands.

Politikere og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) ser for seg høyere strømpriser og økte energiinntekter ved å koble seg sterkere på det utenlandske energimarkedet. Dette vil uvilkårlig medføre at strømprisen i Norge raskt vil nærme seg tysk og dansk nivå.  At man dermed skusler bort ett av Norges konkurransefortrinn (billig kraft) ser ikke ut til å affisere historieløse politikere og byråkrater. At kraftforsyningen skal være på norske hender for å gi forbrukerne rimelig strøm ser ut til å være totalt glemt.

Det er profitt som gjelder. Vikarierende argumenter er også inne i debatten. Her benyttes skitne knep, som for eksempel å stresse “det grønne skiftet” eller vi må redde verden fra våre klimagassutslipp m.m.

annonse

Norsk vannkraft er den “grønneste” man kan tenke seg. I snitt genererer vi 110% av den strømmen som vi trenger til eget forbruk her i landet. Det betyr at vi – i gjennomsnitt – kan eksportere ca. 10% av kraften. Den planlagte utbyggingen av strømkabler til utlandet vil gi oss mulighet til å eksportere minst 70% av det som genereres. Her er det mye som tyder på at vannmagasinene vil tømmes fort på grunn av strømsalg til utlandet med derpå følgende import av rådyr kraft fra utlandet.

Skal denne virksomheten gis en betegnelse, synes begrepet “bondefangeri” å være dekkende.

Det argumenteres med at dette gir oss sjansen til å bygge ut mer “grønn” energi. Det tenkes da ikke minst på utbygging av vindkraft, noe som etterhvert vil kunne bli “lønnsomt” om kraftprisene innenlands tredobles som følge av utenlandskablene. Uansett, det er oss forbrukere som må betale for disse “smarte” planene.

En typisk oversikt over forbruket i Norge slik ut for tiden:

De dagene forbruket er høyere enn det som produseres, må det kjøpes kraft fra våre naboland. Det kan være kjernekraft, varmekraft eller vindkraft fra Russland, Sverige eller Finland. Vi ser av figurene at den lille, men sterkt varierende, norske vindkraften har minimalt å si trass i de enorme investeringene som allerede er gjort på dette området. Skal man hindre for store problemer i et strømnett, må man ha tilgjengelig en stabil basiskraft som raskt kan reguleres opp eller ned. Dette for å motvirke ustabil kraft som vind- og sol-kraft. Vannkraft er en suveren regulator i så måte.

Tar vi en titt på Sverige, ser en tilsvarende oversikt slik ut:

Svenskene har kjernekraft – som ikke kan reguleres fort opp eller ned – og vannkraft som stabiliserende faktorer. Den ustabile vindkraften i Sverige – delvis finansiert ufrivillig av norske strømkunder (gjennom grønne sertifikater) – utgjør allerede i dag en så betydelig andel at den kan begynne å slite på stabiliteten i nettet.

Dansk kraftmiks ser slik ut:

Her er det tydelig at de benytter varmekraft (gass/diesel/kull) som regulator for å dempe virkningen som den ustabile vindkraften gir. I tillegg må de delvis importere kraft fra nabolandene.

Hva skjer om andelen vind- og sol-kraft økes ytterligere? Vi trenger egentlig ikke å fundere så veldig på det. Eksperimentet er utført allerede. I Australia er det et par delstater der politikerne helt har falt for eventyret om at “vi må redde jorden” og fjerne våre klimagassutslipp. Spesielt har man gått helt amok i delstaten South Australia, der det nesten bare er vindkraft igjen. Dette har gitt ekstremt høye strømpriser, strømbrudd og langvarige strømutkoblinger. Dette gir som ringvirkning at industri og næringsvirksomhet må outsources. Strømprisene har på få år gått fra å være de laveste i verden til å bli de høyeste. Her er et bilde på hva kraftforsyningen sør i Australia har å slåss mot. 

 

Et system som gir raske variasjoner i størrelsesorden 2 gigawatt opp og ned i løpet av kort tid uten å ha særlig mye stabil kraft “i bunnen”, er å be om trøbbel. Og trøbbel har de fått. Bilindustri og smelteverk har måttet kaste kortene. Den eneste næringsvirksomhet som er i sterk fremgang i området, er salg av bensin- og diesel-strømgeneratorer til privatpersoner og bedrifter. Nå reguleres forholdet mellom tilbud og etterspørsel av kraft ved å koble ut forbrukere samt å importere kraft fra nabostater som ennå ikke har lagt ned varmekraftverkene sine.

De som har fått erfare dette på kroppen vil neppe forholde seg rolige stort lengre. Noen politikere i Australia vil nok måtte finne seg andre “beitemarker” snart.

La oss lære av andres mistak. Ikke la profittønsker, “grønn” ideologi og historieløshet gjøre at Norge mister kontrollen over vår rimelige og stabile kraftforsyning.

 

Lenker:

Stop These Things

Wind Power in the Australian Emegrgy Marked

Nordic electricity production

Annonser
  • 87
  •  
  •  
   

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]