På Senkveld på TV2 fredag hadde Thomas og Harald invitert den nyutnevnte kulturministeren Trine Skei Grande. Hun hadde visstnok ankommet studio i en sort limousin som seg hør og bør en minister. Det var en jobb hun virkelig ønsket, sa hun. Gjennom kulturpolitikken kan man påvirke mye.
Etter ca. 10 minutters koseprat kom programlederne inn på Åker-saken. Thomas Numme spør Grande:
– De første dagene og ukene som kulturminister ble jo veldig krevende med en enorm personfokusering på deg. Hvordan opplevde du det?
– Nei, jeg tenker det er mye drit du må tåle, og det er noen med både mye penger og mye interesser som ønsker å få Venstre ut av regjering. Og da kan ikke jeg gi meg for det, jeg kan ikke gi meg for sånne typer kampanjer. For meg var det litt sånn: nei, nå skal vi sannelig vise dem, nå skal vi vise dem som prøver å få oss ut at vi skal sette fotmerker etter oss i politikken fremover. Så, litt forbannet, og litt sånn innful trønder, var det som kom ut i andre enden.
– Men hvordan er det når det er sånn trøkk, får man jobbet, får man fokus på jobb? spør Harald.
– Ja, man har fokus på jobb, svarer Grande. Hun legger også til at damer i politikken må tåle nokså mye drit, noe hun håper vil endre seg.
– Som politiker på ditt nivå må du tåle mye dritt, spesielt i kommentarfeltet og sånt, sier Thomas. Men der har jeg skjønt at du har en helt egen teknikk?
– Det er en veldig bra terapi for meg også, svarer Grande. Jeg bruker av og til å ta meg en kveld og setter meg ned med kommentarfeltet og så begynner jeg å ringe folk – de som har skrevet det. Og så spør jeg om de kan si høyt til meg det som de har skrevet om meg i kommentarfeltet. Og da er det litt ulike kategorier. Det er de som legger på, og selv om du ringer åtte ganger til, så tar de ikke telefonen.
– Men noen blir lei seg og sier beklager, jeg tenkte ikke over at du faktisk leste det. Og så er det noen som står stapphardt på sitt. Og da bruker vi å ha noen diskusjoner. Men det som er interessant da, det er at ofte når du snakker med folk, snakker skikkelig med folk, så graver du litt bakover og da finner du en historie der de har blitt tråkket på av et system som gjør at de ikke har troen på det norske politiske systemet.
– Men hvem er brorparten av disse menneskene? spør Harald.
– Det er dessverre «gæmlissan,» svarer Grande. Jeg har aldri opplevd å ha ringt noen som viser seg å være under tredve år. Så jeg har tro på fremtiden, jeg tror ungdommen er fantastisk.
Kommentar og invitasjon
Vi her på Resett kjenner oss ikke helt igjen i at det var et ønske om å holde Venstre ute av regjering som motiverte oss til å skrive om hennes samleie med en 17-åring under et bryllup i 2008. Det var snarere en bekymring for Skei Grandes dømmekraft og integritet, samt også av partiet Venstres evne til å rydde opp. Ingen av disse bekymringene har blitt noe mindre i etterkant. Snarere er det nå også blitt et spørsmål om hennes sannferdighet. Også statsministerens prinsipper kan det stilles spørsmålstegn ved.
Men vi har ingen vansker med å forstå at kulturministeren er forbannet. Ingen liker å få ødelagt regjeringsforhandlingene om asylbarn og andre kjernesaker av slik «dritt» fra fortiden. Det er kanskje på tide at kulturministeren og Resett «gjør opp» og finner en vei ut av uføret. Ingen nystartet mediebedrift kan sove rolig når de står opp mot en «forbannet og innful trønder» på toppen av Kulturdepartementet.
I tråd med Skei Grandes modige oppringninger av folk som skriver i kommentarfeltet, inviterer vi derfor kulturministeren til samtale med undertegnede på Resett-tv. Hun står fritt til å lufte sin frustrasjon med Resett underveis, og hvis hun graver nok, kan det også hende at hun finner at noen føler seg tråkket på. Vi lover å ikke kutte sendingen selv om det skulle bli hett i lokalet.
Dette kan bli et banebrytende tv-program. Rett og slett et historisk bidrag til norsk kultur. Vi håper innstendig Skei Grande tar imot invitasjonen. Om hun er mer komfortabel med å ta det over telefon, slik hun pleier med de som skriver i kommentarfeltene, kan vi få til det også.
Men vi skal sørge for at det er plass til den sorte limousinen utenfor studioet vårt. Det ligger som seg hør og bør for en milliardæravis i et fasjonabelt strøk av hovedstaden.