Rødts partiformann har fått et stygt hakk i plata. Hans evige gjentagelse av begrepet «velferdsprofitører» er et sjikanerende angrep på hardt arbeidende bedrifter og ansatte som bygger Norge.
Nok engang står Bjørnar Moxnes på barrikadene for profittfrie barnehager. I Politisk kvarter tirsdag morgen gikk han også høyt på den ondsinnede retoriske banen ved å nærmest spytte ut ordet velferdsprofitører.
Hva innebærer det å være en profitør? Jo, det er noen som tjener sine penger på de verst tenkelige umoralske måter.
– Nedrig
Ifølge Store Norske leksikon er en profitør en som skaffer seg uberettiget profitt for eksempel en krigsprofitør.
NHO utdyper dette slik:
– Profitør er et uttrykk som forbindes med dem som samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig og tjente på det. Det har en veldig negativ assosiasjon i det norske språk. Jeg syns det er nedrig å bruke det. Jeg blir skikkelig provosert, sa NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund til NTB i fjor.
Krenkende
Jeg er enig med NHO, og jeg opplever det som krenkende å bli dratt inn i samme terreng som krigsprofitørene. Som medeier i en barnehage og som skårer best på brukerundersøkelser har jeg derfor mest lyst til å bruke enda sterkere adjektiver enn det Lund gjør. Jeg opplever det som oppsiktsvekkende at en leder for et politisk parti ikke kan diskutere velferdsstaten uten å dypt ærekrenke de som jobber med velferd.
Papegøye
Partiformann Bjørnar Moxnes (36) er dessverre ikke den eneste på venstresiden som slenger rundt seg med velferdsprofitører, men han må være den som bruker det mest. Siste tre år har pressen, som regel uten et kritisk spørsmål, latt kommunisten slippe til i spaltene flere hundre ganger med sin sjikane.
For venstresiden, og særlig Moxnes, handler dette om å misbruke språket for å skaffe seg noen nye velgere og ikke minst holde på de gamle kommunistene. Et tarvelig triks. Det er en form for rendyrket populisme der Moxnes lukker øynene for både nyanser og balanse.
Hans kamerat i SV, Snorre Valen, mener at velferdsprofitører er et presist uttrykk, men han presiserer at han ikke tror de private aktørene har onde hensikter og han angriper ikke de som jobber der. Men det er jo nettopp det han gjør. Hvem får en god smak i bunnen på vei til jobben for en velferdsprofitør?
Folk liker det private
Seks av ti spurte i en undersøkelse som TNS utførte for NHO i fjor , mener at velferdstjenestene blir best når offentlige og private konkurrerer på pris og kvalitet. Samtidig mente 55 prosent at det må være lov for private selskaper å tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige.
Ikke offentlig-eide sykehus, gamlehjem, barnehager og skoler er og vil alltid være en viktig motor i velferdssamfunnet. Selv Rødt og SV vet staten aldri hadde skaffet nordmenn full barnehagedekningen uten at privat sektor brettet opp ermene.
Det venstresiden ikke liker å diskutere, noe de burde, er det faktum at statlig velferd har gang på gang vist seg å være et stort sløseri med folks skattepenger der resultatet er forstemmende lav kvalitet på tjenestene.
Ondsinnet
I bunn og grunn handler derfor dette egentlig bare om ideologi. Det klassiske som skiller høyre og venstre i norsk politikk. Åpenbart tåler jeg en skarp debatt om hvordan vår velferd skal organiseres, men debatten bør være kjemisk fri for ondsinnet stigmatiserende ærekrenkende begreper som rammer person og hele bransjer. Så Moxnes, hadde du likt at vi kalte Rødt for et hallik-parti den dagen en eldre politiker er ufin mot et medlem i Rød Ungdom på landsmøte?
En sjanse
Har man krenket noen er det god folkeskikk å si unnskyld og vise vilje til å lære av sine feil. Siden Moxnes offentlig har krenket eiere av barnehager, pleiehjem og eldresentre oppfordres han til å beklage bruken av velferdsprofitører på offentlig plass i nær fremtid. Så får vi håpe at hans beklagelse ikke blir en ny fornærmelse.
(Teksten er tidligere publisert på Jan Petter Sisseners blogg «Gullkorn fra finansnestor» og er gjengitt med forfatterens tillatelse)