Tiden med stor tilstrømning av asylsøkere og flyktninger til Norge er over, og vi ønsker ikke at innvandrings- og flyktningpolitikken skal gi utrygghet i våre egne lokalsamfunn, uttalte Jonas Gahr Støre i anledning det som åpenbart er en asyl- og innvandringspolitisk kuvending fra Arbeiderpartiets side. Taktisk er reorienteringen utvilsomt fornuftig. Med Venstre i regjering vil Fremskrittspartiet trolig måtte dempe sin innvandringskritiske retorikk, og Arbeiderpartiet vil kunne markere seg som partiet som tar tak i folks bekymringer for en ukontrollert innvandring.
Spørsmålet er om Arbeiderpartiet har troverdighet som et asyl- og innvandringskritisk parti etter at Støre selv for noen år siden gikk ut med et krav om at vi måtte ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger, og partiet i en årrekke har angrepet Fremskrittspartiets angivelig umenneskelige asyl- og innvandringspolitikk.
Arbeiderpartiet har imidlertid mulighet til å bevise at den asyl- og innvandringspolitiske omleggingen er mer enn retorikk. Assad-regimet er i ferd med å nedkjempe de islamistiske opprørerne, og borgerkrigen i Syria går mot slutten. I en slik situasjon vil det være naturlig at de mange tusen syriske asylsøkerne og flyktningene vi har mottatt i de seneste årene, returneres til hjemlandet. Arbeiderpartiet bør derfor kreve at regjeringen gjør forberedelser for at de syriske asylsøkerne og flyktningene kan sendes tilbake. Situasjonen som forårsaket flukten er endret. Et slikt krav vil gjøre større inntrykk enn all verdens uttaleleser og forsikringer.