JELØY 20180114. Partilederne Erna Solberg (H) (midten), Siv Jensen (Frp) (t.v.) og Trine Skei Grande (V) på Hotel Jeløy Radio etter at Venstre har besluttet at de vil gå inn i regjering med Høyre og Frp. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

1 245 milliarder i 2016, 1 300 milliarder 2017 og 1 325 milliarder i 2018. Selv med en blågrønn regjering fortsetter statsbudsjettet å øke. Noe av økningen kan nok tillegges inflasjon, men med et statsbudsjett på 1 325 milliarder norske kroner, nekter vi i Fremskrittspartiets Ungdom å tro at det ikke finnes poster som kunne gitt oss ett lavere budsjett enn fjorårets.

Dette så vi i de første utkastene av statsbudsjettet, der det lå kutt i poster som strengt tatt ikke er nødvendige. Den offentlige støtten til eksempelvis folkehøyskolers kortkurs, frivillige organisasjoner og pressestøtte er eksempler på budsjettposter som kan med godt grunnlag, kuttes betraktelig.

Den blågrønne regjeringen skal ha ros for å i 2018 gjøre et forsøk på å kutte i det statlige overforbruket, også der det er høyst upopulært som eksempelvis tilskuddet til frivillige organisasjoner. Det er ingen som betviler at disse organisasjonene gjør noe bra for mange mennesker, men er det virkelig en statlig oppgave å finansiere frivillige organisasjoner?

Venstresiden kommer til å peke på at det bare er å droppe skattelettene, så vil vi ha råd til å subsidiere alle disse organisasjonene. Det er ikke poenget – skattelettene i seg selv er viktige for å begrense handlingsrommet. Skatteletter tvinger frem effektivisering og beinhard prioritering, og jeg mener at det alltid bør være et mål i seg selv å skattlegge sine innbyggere minst mulig.

Så selv om det ser aldri så bra ut i media at andre partier får kjempet igjennom fornyet tilskudd så vil dette være å utsette det uunngåelige. Budsjettene må ned og det finnes to veier å gå – beinhard prioritering eller økte skatter. Vi vet allerede hva venstresiden velger.