Det israelske politiet mener at den israelske statsministeren er skyldig i flere tilfeller av korrupsjon. En tidligere statsminister soner fortiden en fengselsstraff for liknende forhold. Betyr det at israelsk politikk er full av korrupte politikere? Eller viser det først og fremst at Israel er en demokratisk rettsstat med skille mellom statsmaktene og en uavhengig påtalemyndighet?
Sannsynligvis først og fremst det siste. Drakampen mellom statsministeren og politiet har pågått i lang tid, og er ikke den første. Da Netanyahu tidligere hadde en pause som statsminister og pakket ned sine saker, plassert han en eske med gaver ha hadde mottatt under utenlandske statsbesøk i sin private kjeller, og ble etterforsket for tyveri av statseiendom. Det hele fislet bort i ingenting.
Den israelske påtalemyndigheten ser ut til å ha lagt stor prestisje gjennom flere tiår i å demonstrere sin uavhengighet gjennom å «gå etter» samfunnstopper og spesielt politikere. I noen tilfeller har det vist seg å være berettiget, i de fleste tilfeller har det vært et slag i luften. I tillegg til den tidligere statsministeren Ehud Ohlmert som i dag sitter fengselet for korrupsjon begått mens han var ordfører i Jerusalem, har også en tidligere president, Moshe Katav, blitt dømt, ikke for korrupsjon, men for seksuell trakassering.
Han gikk av som president i 2007 på grunn av anklagene, og ble i 2011 ble dømt til 7 års fengsel for seksuelle overgrep, og 125 000 shekel i erstatning til overgrepsofrene. Dommeren som dømte Israels jødiske president til lang fengselsstraff var for øvrig israelsk araber. Katav avtjener sin straff i Maasiyahu-fengselet i Ramla, og er ferdigsonet dette året.
I 2004 ble daværende statsminister Ariel Sharon etterforsket for å ha mottatt bestikkelser. Statsadvokaten mente ifølge den israelske avisen Israel Hayom at det forelå tilstrekkelig med grunner for sikte den daværende statsministeren, men ble overkjørt av riksadvokaten.
Israels nåværende utenriksminister, Avigdor Lieberman, måtte stille i retten siktet for tillitsbrudd og svindel etter at statsadvokatene opprinnelig hadde ønsket å tiltale ham for bedrageri, hvitvasking av penger, tillitsbrudd og vitne manipulering. Han ble enstemmig frifunnet av de tre dommerne. Da saken mot Lieberman ble reist var han medlem av nasjonalforsamlingen og partileder, og hadde vært statsråd. Saken startet med at Lieberman angivelig fikk millioner av shekels fra ulike entreprenører, mens han var medlem av Knesset. I henhold til israelsk lov har medlemmer av nasjonalforsamlingen ikke lov til å motta betaling utover deres lønn.
I Netanyahus sak mener politiet at bevisene tyder på at Netanyahus oppførsel involverer svindel og brudd på tillit (betraktet som et lovbrudd i straffeloven), samt å søke og motta bestikkelser. Den enes saken gjelder gaver Netanyahu og hans kone, Sara, sies å ha mottatt fra en israelsk forretningsmann og filmprodusent Arnon Milchan og den australske milliardæren James Packer, skriver Israel Hayom.
Den andre gjelder en påstått avtale Netanyahu skal ha forsøkt å gjøre med avisen Yedioth Ahronoth utgiver Arnon Mozes. Påstanden går ut på at avisen skulle dempe ned sin negative holdning til Netanyahu mot at statsministeren arbeidet for å få gjennom en lovgivning som vil hjelpe Yedioth økonomisk, eller bruke sin innflytelse for å begrense Israel Hayom, Yedioths rival.
Netanyahu selv sier at alle påstandene over årene mot ham har hatt ett mål: «å fjerne meg», og understreker at tidligere skandaler alle hadde «endte med ingenting» og at de også denne gangen vil ende opp med ingenting.»
Anbefalingene fra statsadvokaten vil nå gå til riksadvokaten Avichai Mendelblit, som vil gjennomgå materialet før de bestemmer seg for å ta ut tiltale. Det kan fort ende opp på samme måten som etterforskningen mot Ariel Sharon. At riksadvokaten setter ned foten og overkjører en mulig overivrig statsadvokat. Men selv om det i første omgang tas ut en tiltale vil Netanyahu fortsatt ha rett til en høring før saken går til en eventuell rettssak, skriver Israel Hayom.
Netanyahu kan forbli på kontoret i løpet av prosessen, som forventes å trekke ut i flere måneder. Under israelsk lov kan han fortsette som statsminister under hele denne perioden og sågar etter at han blir dømt, avhengig av saksforholdene og straffens alvor, skriver Israel Hayom.
For orden skyld: Mens Norge er rangert som nummer 6 på listen over land i verden med minst korrupsjon, er Israel plassert om nummer 28. 173 land er med på listen til Transparency International.