Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er på kollisjonskurs i spørsmålet om midlertidige ansettelser. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Økt adgang til midlertidige ansettelser ga ikke flere jobber, viser ny rapport. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen kaller regjeringens reform en gedigen fiasko.

– Regjeringen bør nå innse at de var styrt av ideologiske skrivebordsprosjekter da disse endringene ble innført for tre år siden, sier LO-lederen.

Til sterke protester fra fagbevegelsen og den rødgrønne opposisjonen fikk landets arbeidsgivere 1. juli 2015 adgang til midlertidige ansettelser for en periode på inntil tolv måneder.

Hensikten var å senke terskelen inn i arbeidslivet for utsatte grupper, men en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning konkluderer med at det ikke ble skapt flere jobber det første året etter at lovendringen kom.

– Dette er en bekreftelse på det vi sa i 2015. Vi sa at endringene ikke ville få utsatte grupper i jobb. Vi sa at endringene ikke ville skape nye jobber, bare gi en større andel midlertidige jobber. Vi fikk rett, sier Gabrielsen.

Kan bli endret

Fra Stortinget kommer klare oppfordringer fra SV og Ap til KrF om å snu flertallet i saken og bidra til å reversere de omstridte endringene i arbeidsmiljøloven.

Allerede i mars skal Stortinget ta stilling til et forslag fra Ap om å oppheve den økte adgangen til midlertidige ansettelser. Men overfor Dagbladet ber KrFs Tore Storehaug om noe mer tid før partiet konkluderer.

– Rapportens funn må vi ta på alvor. Samtidig ser den bare på det første året etter endringene, og funnene kan være påvirket av de svake konjunkturene i perioden. Vi trenger et bredere beslutningsgrunnlag og avventer en større evaluering som trolig foreligger til høsten, sier han til avisen.

– For tidlig

Også arbeidsminister Anniken Hauglie (H) mener det er for tidlig å felle en endelig dom over endringene i arbeidsmiljøloven.

– Rapporten ser på den perioden der norsk økonomi fikk en omgang juling etter oljeprisfallet. Den ser ikke på 2017, da arbeidsledigheten falt gjennom hele året. Ungdomsledigheten har det siste året falt med drøyt 21 prosent, sier Hauglie til Dagsavisen.

Rapporten viser at andelen midlertidige jobber økte, men at det er få tegn til flere jobber totalt sett.

– Så langt ser det dermed ikke ut til at reformen har fungert som en døråpner til arbeidsmarkedet for dem som vanligvis blir stående utenfor, sier ISF-forsker Marte Strøm, som har ledet forskningsprosjektet.

– Mer usikkerhet

Strøm forteller at andelen midlertidige jobber vokste mest i bransjer som allerede har mye midlertidighet, samt i lavlønnsyrker. Andelen personer fra utsatte grupper som har en jobb, har ikke økt i tiden etter reformen.

– Mye tyder derfor på at reformen så langt ikke har gitt økte jobbmuligheter, men heller har bidratt til mer usikkerhet i den nederste delen av arbeidsmarkedet, sier hun.

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon mener regjeringens lovendring må reverseres.

– Vi fryktet at mer midlertidighet ikke ville hjelpe våre grupper, men føre til mer usikkerhet for den enkelte. Dessverre fikk vi rett, sier hun.

(©NTB)

Reklame

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]