De allierte i NATO er enige om å sende flere soldater til Irak. Spørsmålet er hvor mange.
NATO har i dag et svært begrenset treningsoppdrag i Irak. Nå har forsvarsministrene i alliansen vedtatt at dette skal utvides til en fullblods NATO-operasjon.
Hvor omfattende det skal bli, er ennå ikke bestemt.
– Jeg ser ikke for meg at det skal være noe i nærheten av det vi gjør i Afghanistan. Men jeg ser for meg noe som er klart større enn det vi gjør i dag, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
Anonymt sier NATO-diplomater at de ikke tror det vil bli snakk om flere tusen soldater. Men det blir minst snakk om noen hundre.
NATO-landene går nå inn i detaljerte diskusjoner om hva ulike land skal stille med av soldater og utstyr til innsatsen. En beslutning er ventet til sommeren.
NTB er kjent med at det innad i alliansen er betydelig skepsis til en omfattende operasjon. Frykten er at NATO igjen skal bli trukket inn i en hengemyr som alliansen ikke kommer seg ut av.
– Internasjonale forpliktelser tar gjerne tid, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
Han trekker fram FNs fredsbevarende styrke i Libanon som eksempel. Den ble opprettet i 1978 og er fortsatt til stede i landet.
Noe av nøkkelen til suksess i framtidige operasjoner, mener han, er rulleringsordninger der enkeltland kan gå inn med styrker i en avgrenset periode og så trekke seg ut igjen.
NATOs overordnede mål med operasjonen i Irak er å sette irakiske styrker i stand til å sikre områdene som er befridd fra ekstremistgruppen IS.
Da IS gikk inn i Irak i 2014, brøt den irakiske hæren sammen, påpeker Stoltenberg.
– Det må vi unngå at skjer igjen. Derfor må vi ha god ledelse, godt utdannede soldater og en god kommandostruktur.
I dag er NATOs innsats begrenset. NATO har bare en liten koordineringsgruppe på plass. I tillegg sender alliansen inn lag som gir opplæring til irakiske soldater i noen uker og så trekker seg ut igjen, samtidig som irakere noen ganger hentes ut for å få opplæring i andre land, blant annet i Serbia.
Beslutningen om å oppgradere til en NATO-operasjon gjør at alliansen nå kan ta i bruk sine fellessystemer til å organisere innsatsen og skaffe penger, utstyr og personell.
Iraks regjering har bedt om bidraget, understreker Stoltenberg.
Han sier tanken blant annet er å hjelpe irakerne med å bygge opp gode militærakademier.
– Men vi planlegger ikke noen kampoperasjon, forsikrer han.
Stoltenberg er overbevist om at det store flertallet i Irak vil ønske soldatene velkommen. Men meningene vil nok være delte, innrømmer han.
– Uansett hvor gode mandater vi har fra FN, og hvor godt folkerettslig grunnlag vi har for å sette inn NATO-styrker, så vil vi lett framstå som fremmede styrker. Vi vil lett kunne bli utsatt for propaganda om at vi er okkupanter fordi vi simpelthen kommer fra andre land, vi har en annen hudfarge, og de fleste av oss har en annen religion, sier Stoltenberg.
– Så hele ideen er at vi gjør det mye bedre hvis vi setter land i stand til å stabilisere seg selv.
(©NTB)