Oslo 20171125. I anledning FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner som er den 25. november, arrangeres det fakkeltog mot trakassering og vold. Toget går fra Jernbanetorget til Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I en kronikk i Klassekampen i dag skriver Shurika Hansen at det ikke er «stor forskjell mellom den type sosial kontroll kvinnegruppa Ottar utfører når det gjelder seksualitet, og den mange innvandrermiljøer og spesielt muslimer utfører. De bidrar til skam hos kvinner.» Det er «her min største motstand mot dagens vestlige feminister ligger,» skriver Hansen. «Om prostitusjon er overgrep mot kvinner, hva er da hijabtvang, kjønnssegregering og seksualisering av småjenter?» spør hun.

I kronikken knytter hun an utviklingen og kampen mange kvinner fører i Iran og setter opp paradokset med at den vestlige venstresiden i hovedsak kjemper for retten til å bære hijab. «I Iran har det vært store demonstrasjoner der kvinner gjør sitt ytterste for å befri seg fra religiøse dogmer og undertrykking. Hijaben har for noen blitt et symbol på frihetsberøvelse, og for andre frihet til selvbestemmelse. Det paradoksale er at Vesten aksepterer hijab mens iranere forsøker desperat å befri seg fra prestestyret. Hvordan kan de muslimske kvinnene som vil være fri, bli fri, når andre privilegerte har lagt premissene for hva frihet er?» spør Shurika Hansen.

Som liten løp jeg rundt med kortbukse og t-skjorte i Mogadishu, forteller hun. «Før min generasjon løp min mor rundt med sine brødre ikledd små fine kjoler. Flørting ute i gatene, musikk og afrohår, sensualitet ble feiret. Kvinner deltok i arbeidslivet som piloter, sjåfører og i viktige stillinger i samfunnet. Dronningene i Somalia inspirer meg den dag i dag. To av dem kaller jeg mamma og bestemor. I dag har vi småjenter i hijab i mange norske byer. Nesten 100 prosent av jentene i somalisk studentforening og de aller fleste jeg ser på høyskolen går med hijab. Er sinnet mitt mot dagens feminister og spesielt venstresiden uforståelig? Ikke når jeg ser hva som aksepteres som frihet her til lands, og hva som stemples som rasisme og fremmedfiendtlighet.»

Jeg nekter å redusere meg selv til en sint kvinne uten mål og mening, skriver hun. «Det får være blodfeministenes kjennetegn. Jeg står for 70-talls-feministenes frihetskamp med en dæsj av Somalias feminisme fra samme tid – der det maskuline og det feminine var tydelig, uten at noen ble krenket. Der seksualitet fløt rundt mellom kjønn uten den skamleggingen vi ser i dag.

Norske feminister blir altså utfordret på sine egne premisser. Av norsksomaliske Shurika Hansen.

Vi er ikke så rent lite stolt av å ha henne som kommentator hos Resett. Og det blir debatt om saken på Dagsnytt 18 i kveld, torsdag 15 februar.

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.