Oslo 20110218. Aftenposten har gått forbi VG i opplag og er landets største avis i følge tall fra Schibsted som ble lagt frem fredag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Vi står midt i en kamp for ytringsfrihet og realisme i Norge. Over lang tid har vi hatt en situasjon hvor mennesker har levd i frykt for å si det de mener og beskrive den virkelighet som de er omgitt av. Samfunnets midtpunkt har vært vridd til venstre i en utopisk, nesten religiøs overbevisning – et utopia. Vi så det tydelig på folkemøtet i Holmlia. En venstreradikal mobb møtte opp og kuppet forsamlingen. Justisminister Sylvi Listhaug ble trakassert.

Slik påtrengende og uforskammet oppførsel har det norske samfunnet hittil tolerert. Man har latt seg underkaste og dominere. For disse radikale «ekstremistene» dukker ikke bare fysisk opp på folkemøter eller danner «hylekor» for å hindre folk i å bruke ytringsfriheten sin. De finnes også i mer subtile former i media, på lærerværelsene, i akademia, på arbeidsplasser og i nærmiljøet. Felles for dem er aksjonisme og selvrettferdighet. Ved å være frampå og uforskammede forårsaker de at mer sosialt sensitive personer skygger unna og tier – fordi de ikke ønsker konfrontasjon. De venstrevridde er mobbere og har tilranet seg en dominans som overgår deres antall. De utnytter demokratiet og andre menneskers dannelse. De er den politiske kampens «psykopater».

Deres metoder er de samme som i skolegården. Man plukker ut fiender enkeltvis som blir utsatt for demonisering. Og så går man systematiske til verks overfor nølerne og ber dem velge side. Dette er mennesker som tenker utelukkende i form av venner og fiender, inngrupper og utgrupper. Slik minner sine metodiske og autoritære italienske, tyske og russiske slektninger fra tidligere i det forrige århundret. Men det spesielle med den mobben vi har nå er at de nettopp beskylder dem de har pekt ut som fiender for å drive den polariseringen som de selv gjennom sin faktiske oppførsel er arketypen av. Det er ironisk og paradoksalt, men det åpenbare hykleriet vil også bli deres bane.

Daniel Brekke Andersen og de andre møtekupperne på Homlia er knapt bedre enn de fysisk truende blitzerne som med tette bånd til SOS Rasisme fra tidligere og nå Antirasistisk Senter møter opp og lager kvalm i gatene. Dette er voldsmennesker. De er farlige i fysisk forstand. De fleste av dem kunne like godt engasjert seg voldelig på «motsatt» side. Men det finnes beslektede og mer subtile aksjonister som jobber med det samme formål: De vil hindre den ytringsfriheten og det demokratiske ordskiftet som et nedfelt i den norske grunnloven.

Medier24/Filter Nyheter/Hans Petter Nygård-Hansen

Et miljø som har eksponert seg selv som del av dette antidemokratiske prosjektet er nettstedet Medier24, drevet av Gard L. Michalsen. I samme sirkel er også Hans Petter Nygård-Hansen, en podcaster som mottar gratisprodukter fra teknologileverandører som han deretter gir «produktanmeldelser» av. Hvorvidt han oppgir produktene han mottar til skatteetaten vites ikke. En annen aktør er Filter Nyheter, hvor den tidligere Dagbladet-journalisten Harald Klungtveit lager sporadiske saker som legges ut.

Siden august 2017 har Medier24 publisert over 20 saker som omhandler Resett. Det synes nesten som en besettelse. Noe er nok også personlig for Gard L. Michalsen, han kom litt uheldig ut på en debatt jeg hadde med ham på VGTV. Men i hovedsak synes det å være selve Resetts eksistens som en alternativ meningsformidler og nyhetskanal som Michalsen og hans meningsfeller ønsker bort.

Måten det gjøres på er altomfattende. Allerede i oktober prøvde Michalsen å skape splittelse mellom redaksjonen i Resett og aksjonærene. Metoden var å be John Færseth, en ytterliggående aktivist på venstresiden hvis varemerke er å konstruere beskyldninger og fiendebilder, å skrive en kronikk med tendensiøse forsøk på å brunbeise Resett, for deretter å nevne aksjonærene i samme åndedrag. Og Medier24 har også flere ganger stilt spørsmål ved om Øystein Stray Spetalen kan sitte i PFU samtidig som han er aksjonær i Resett.

Medier24 legger press på NTB

Men Resetts leserskare vokste raskt, flere og flere begynte utover høsten i fjor å bruke oss som sin daglige nyhetsformidler. Vår bruk av NTB for aktualitetsstoff er en sentral del av det vi tilbyr leserne. Så det neste knivstikket ut for Medier24 var å legge press på NTB for å få dem til å kutte Resett fra kundelisten.

Legg merke til hvordan insinuasjonene legges inn i spørsmålene Medier24 stilte NTBs nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i en artikkel 30 januar:

– Hva er det som skal til for å bli kunde hos NTB og Scanpix? Må man følge Vær varsom-plakaten?

– I lys av debatten rundt alternative medier og Resett – har kriterier vært en diskusjon hos dere?

– Sett i lys av Grande-saken, kompromitterte Resett NTBs troverdighet da?

– Så det var ingenting rundt Resetts dekning av Grande-saken som fikk dere til å tenke dere om to ganger rundt kundeforholdet med Resett? 

– 30 prosent av artiklene på Resett er NTB-stoff. Kritikere mener at NTB gir Resett troverdighet. Hva tenker du om det?

– Hva med troverdigheten til NTB?

– Hvilke reaksjoner har dere fått på at de bruker deres tjenester?

Og så kommer selve kroneksemplet på manipulerende «journalistikk» hvor man etter gjentatte spørsmål om Resett kommer opp med et spørsmål om en «nynazistisk blogg»:

– Kan hvem som helst bli kunde hos dere? Hvis man hadde en nynazistisk blogg og hatt penger og hatt lyst til å være kunde hos dere, står man fritt til å gjøre det?

Underveis i dette forsøket fra Medier24 på å legge press på NTB for å få de til si opp kontrakten med Resett – for det er ikke noe annet dette dreier seg om for Gard L. Michalsen – står NTBs nyhetsredaktør sterkt, klart og prinsipielt på saken. Han lar seg ikke presse av Medier24. Han sier endog rett ut til det siste spørsmålet at det er et «søkt eksempel».

Men i ingressen til saken, er det tydelig hva man vil at leserne skal tenke. Medier24 har også mobilisert sin «kumpan» Harald Klungtveit som ekspertkommentator:

Hver tredje sak på Resett.no kommer fra NTB, men nyhetsredaktøren har ingen planer om å avslutte kundeforholdet. – Overraskende, mener Filter-redaktør Harald Klungtveit.

Og så legger Medier24 press på annonsørene om å holde seg unna Resett

Allerede før Resett ble etablert havnet vi på Hans Petter Nygård-Hansens «svarteliste» over medier som er «tvilsomme». Men nå har Medier24 overvåket all trafikk på Resett og kommet over en annonse som kan knyttes tilbake til Schibsted-konsernet. Bare ved å ringe noen opp indikerer man at den som ringer anser det for å være noe suspekt rundt den man spør om. I dette tilfelle er det Resett som er suspekt. Gard L. Michalsen konstruere forbindelser som ikke eksisterer. Denne gang mellom Breitbart og Resett som han får seg til å kalle «i samme kategori»

«Forrige uke dukket en stor bannerannonse for Schibsted opp på Resett.no, gjennom en kampanje fra employer branding-byrået Universum,» skriver Michalsen. Deretter kan vi lese: «Konserndirektør annonse Per Håkon Fasting er overfor Medier24 tydelig på at det alternative nettstedet ikke er et sted mediekonsernet ønsker å annonsere:

– Dette er svært uheldig, sier han.

Så hvordan kunne denne skandalen skje? Annonser har dukket opp på Resett!!! (Det står imidlertid ingenting om hva Resett er «anklaget» for. Nei, det er visst unødvendig. «Alle» vet at Resett er noe kontroversielt, noe «farlig») Medier24 graver videre for å finne ut hvem som er ansvarlig for denne tabben. De skyldige må pekes ut, og vi siterer fra Medier24-artikkelen:

(…)

Norden-sjef Claes Peyron i Universum Global bekrefter overfor Medier24 at det var selskapets programmatiske kjøp som sendte Schibsted på Resett:

– I våre kampanjer kjøper vi ofte programmatisk for å nå de riktige målgruppene, sier han.

Men kjøpene skal ikke være helt blinde, understreker Peyron:

– Vi velger alltid eksponering på nettsteder og nyhetssider som er «white listed», det vil si sider som skal være objektive og av en viss kvalitet. Her var Resett listet. Men vi kommer fra nå av til å ta de bort fra alle våre fremtidige kampanjer, sier han.

(Er ikke Resett objektiv og av en viss kvalitet? Denne Claes Peyron endrer oppfatning kun fordi Michalsen ringer og spør. Han utviser ingen motstand, han bare gir etter.)

– Når du sier at de var «white listed» – hvem er det som har laget den listen?

– Vår leverandør bruker Delta Projects, og det er de som har laget listene, svarer Peyron.

Og konserndirektør Per Håkon Fasting bekrefter at det «ikke er noe særlig», på spørsmål om hva han synes om å se Schibsted-logoen på Resett:

– Du kan jo tenke deg hva vi tror om det. Man blir bare lei og trist. Dette er akkurat det motsatte av hva vi anbefaler alle kunder og mediebyråer å gjøre.

– Det viser med all mulig tydelighet at hvis man skal gjøre programmatiske kjøp, så man gi dem som skal handle en utrolig eksplisitt briefing, sier Fasting.

(…)

Og etter nok et tilfelle med uheldig plassering av reklame for Schibsted, er konserndirektøren krystallklar, ifølge Medier24:

– Schibsted skal som hovedregel ikke være på åpne børser. Og Resett er ikke et sted vi vil assosiere oss med

Kommentar: Nå ser nok for så vidt Schibsted på Resett som en konkurrent, og det kan jo være derfor konserndirektør Fasting er «lei og trist» over at annonsene deres dukket opp hos oss. Men han sier også at Resett ikke er et sted de vil «assosiere» seg med. Jaha, hva er det ved Resett som er så uspiselig? Det svarer han ikke på. Det spør heller ikke Medier24 om.

Nei, dommen over Resett trenger ikke å forklares. Det er bare noe som er underforstått. Det er den typen «anklager» som var og er vanlig i totalitære regimer, godt beskrevet av Franz Kafka i romanen Prosessen. Man bygger også opp en situasjon hvor enhver befatning med den «anklagede» blir en belastning. Slik skremmer man folk vekk og legger opp til polarisering. Dette er den venstreekstreme klikkens metoder, brukt over årtier, ikke minst her i Vesten. De påstår seg å være for demokrati og ytringsfrihet, men de jobber mot det med nebb og klør. Resett skal stilnes, trues, man skal få kuttet vekk aksjonærer, stofftilfang, annonseinntekter. Alle midler tas i bruk for å hindre andre meninger enn deres egne i å komme frem.

Vi må slå tilbake

Som jeg skrev etter folkemøtet på Holmlia: «nå er det på tide å slå tilbake mot den mobbingen som ekstremister for det multikulturelle prosjekter bedriver. For de er ikke representative.» Men problemet har vært at nordmenn er «for konfliktsky til å ta opp kampen med slike bøller. De fleste blir til en taus, kuet majoritet. Derfor kan den venstrevridde mobben holde på og late som om de representerer et flertall.»

Per Håkon Fasting i Schibsted og Claes Peyron i Universum Global lar seg kue umiddelbart av Gard L. Michalsens taktikk. De tar avstand fra Resett uten spørsmål. Her er det ikke om å gjøre å vise noen ryggrad. De tror det er det beste for deres eget omdømme: å kutte ut Resett.

Og slik har det vært opp til nå. Men det må ta slutt. Og det handler egentlig bare om å få annonsørene og mediebyråene til å innse situasjonen, det vil si sitt eget beste. For hvem ville komme best ut av en situasjon hvor det ble offentlig diskutert sak om f.eks. Rema 1000 hadde annonser på Resett? Hvordan ville f.eks. VG-overskriften «REMA 1000 annonserer på Resett» spille seg ut i offentligheten? Det er et interessant tankeeksperiment. Jeg tror selv VG ville vært usikre på hvordan dette kom til å ende. Skulle VG kjørt saken som en «tabbe» eller som «modig gjort og prinsipielt»?

På Dagsnytt 18 ville de nok forsøkt å invitere direktør Reitan i studio og prøvd å holde ham redaksjonelt ansvarlig for Resett fordi Rema annonserte der. På en måte de selvfølgelig ikke gjør for de som annonserer på Dagbladet eller Dagsavisen. Men Reitan burde naturligvis bare avslå hele invitasjonen og henvise redaksjonelle forhold til Resett.

Og er det noen som oppriktig tror at forbrukerne i noe særlig omfang ville straffet Rema gitt den politiske situasjonen vi har i Norge nå? Tvert imot. Det ville heller blitt en diskusjon om ytringsfrihet, og i tillegg ville store deler av befolkningen, som nettopp setter pris på den redaksjonelle linjen som Resett fører, trolig oppfattet Rema-varemerket enda høyere i kurs dersom de sto opp mot presset fra den radikale venstresiden.

Slik jeg ser det, har fremsynte annonsører med litt robuste ledere en gyllen mulighet ved å annonsere på Resett. Ikke bare får de en langt lavere pris, fordi andre er feige, mangler forståelse for at opinionen i Norge har endret seg og derfor har svartelistet oss og er redusert til å velge mellom et fåtall nettsteder. Annonsører hos oss får derfor mer valuta for pengene, lavere pris. Men de kommer også til å få masse goodwill fra den betydelige del av den norske befolkningen som har fått nok av den politisk korrekte meningssensuren.

Annonsører burde derfor ta kontakt med de mediebyråene de bruker og be om at de åpner opp for automatiske annonser på Resett i et fritt og åpent marked. På under seks måneder har vi har gått fra null til mer enn 500 000 unike lesere i måneden. Masse mennesker engasjerer seg i kommentarfelt og sender meninger. Vi har stoff om utenriks, innenriks, film- og bokanmeldelser, sport, vitenskap og teknologi. Vi får mengdevis av eposter og telefoner med tips og oppfordringer om saker som skal tas opp. Flere og flere ser oss som et «håp», noen som tar opp urettferdighet, usannheter og maktmisbruk. Vi vil ikke klare å grave i alle sakene vi får, men det er altså den oppfatningen som svært mange der ute har.

Og hvem ville ikke ønske å assosiere seg med noen som nettopp står for de verdiene som det norske samfunnet er tuftet på. Vi er liberale, vi tror på demokrati, vi hegner om og utvider den reelle ytringsfriheten. For det er nettopp fordi vi åpner opp en viktig debatt, at den radikale, autoritære venstresiden ønsker å lukke oss ned. Vi avdekker deres metoder, deres reelt sett svake støtte i befolkningen, deres politiske naivitet. Vi er uredde, der andre er feige.

Den faktiske situasjonen er at de etablerte massemediene i Norge har svært lav tillit hos folk. De mest populære sakene våre er som regel kritikk av andre medier. De andre mediene har enten kuttet ut kommentarfelt eller sensurert bort det meste. Årsaken er all kritikken de får mot seg selv. Er det altså slike nettsteder norske annonsører mener de bør assosieres med? Eller bør de heller annonsere der folket har sine sympatier?

Vi ønsker altså norske varemerker velkomne til Resett, og vi ønsker Medier24 lykke til med å hente inn sine egne annonsører. Per Håkon Fasting i Schibsted-konsernet vil sikkert gjerne knytte varemerket sitt til forsamlingen Michalsen, Klungtveit, Færseth og Nygård-Hansen. Men hvem andre ønsker det?

 

Reklame
  • 1.9K
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]