SV og Rødt har i løpet av kort tid sugd marg ut av Aps venstreside. Ny sabelrasling høres i lummer #metoo-atmosfære. Gamle og nykomponerte lokallag utfordrer partiformann Jonas Gahr Støre. Kommer fornyet maktkamp om innvandring, de siste tiårs mest brennhete problem i Europa, til å legge partiet brakk – med Trond Giske på frifot mellom norske fjorder og fjell og stortingskorridorer?
Giske besøkte det nye Orkladal Ap samtidig med at lederen der, Trude Tevik Gulbrandsen, talte Gahr Støres streng-og-rettferdige innvandringspolitikk midt i mot. Det var neppe tilfeldig. Verst, opprøret mot Ap-lederen syns å ha vært koordinert. I samme åndedrag ble partikamerater i Ap i Bergen og Stavanger svært misfornøyd med Gahr Støres innvandringstrategi. AUF fulgte programmessig opp; Vi skal kjempe for en bedre og mer human asylpolitikk i Norge i årene som kommer, sa leder Mani Hussaini til VG, 14.ds..
Venstresiden i Arbeiderpartiet (DNA) hadde roet seg i årene etter krigen. Merkbar velstand som følge av gjenoppbygging og Mashallhjelp bidro sterkt (Vekst og velstand, Norsk politisk historie 1945-1965. Universitetsforlaget, 1981). Så, i 1957, var det NATO og atomvåpen ytterste venstre i Arbeiderpartiet kjempet innbitt mot. Om høsten vedtok det AUF-tilknyttede Sosialistisk Studentlag med Berge Furre (senere SF/SV) en aksjonsplan for å gjøre DNA mer sosialistisk.
Under det såkalte «Påskeopprøret» klarte laget å få et flertall av DNAs stortingsrepresentanter, og fagforeninger med over 200 000 medlemmer, til å slutte opp om en resolusjon som krevde at regjeringen måtte legge ned veto innenfor NATO mot vesttysk atomopprustning. DNA truet studentene med eksklusjon. Det førte til at de avbrøt sine forbindelser med fagbevegelsen.
Venstresiden i DNA kjempet mot sin partiledelse, NATO, USA og atomvåpen. På 1950-tallet og frem til 1989 var den vestlige alliansen garantien mot totalitarismen i øst. I dag kjemper venstresiden for økende innvandring og et multikulturelt samfunn. Utvikling som på sikt kommer til å bety økt konflikt mellom religioner og motsetninger mellom liberal og autoritær samfunnsordning. Konflikt mellom opplysningstidens optimisme og islam i mellomalderens bakevjer.
Gahr Støre kjemper på fire fronter; misfornøyde velgere, partifiender, partifeller som undres på om han er den rette lederen for framtiden – og en indre stemme som lurer på når tiden er inne til å trekke seg for å redde partiet. Et sterkt redusert Ap kan bli ytterligere svekket av forlenget maktkamp. Folkevandringen er kommet for å bli. DNA hadde rent flertall på Tinget med en velgeroppslutning på omkring 47 prosent i årene 1957-1961. Ledelsen tålte å ekskludere meningsavvikere. I dag har partiet såvidt over 20 prosent oppslutning.
Sosialdemokratiet og partier til venstre svekkes i Europa. Andre ansvarlige partier og ledere har forstått at innvandringen (les: folkevandringen) må begrenses. Legger Gahr Støre seg flat for opprøret som nå emner seg etter hetebølgen #metoo? I så fall tjener regjeringspartiene på det. Ja, kanskje til og med i så stor grad at KrF lister seg inn den politiske perleporten på Løvebakken.