Europa står overfor en ny og skremmende sikkerhetssituasjon, med vesentlige implikasjoner for Norges nasjonale sikkerhet. Russland forsøker åpent å forandre regler og prinsipper som er selve fundamentet for Europeisk lov og orden. De utfordringene som følger av opprustningen i Russland er vedholdende og ikke temporære, og de har konsekvenser som brer seg langt utenfor nærområdet.
Vi kan ikke være sikre på hva Russland kommer til å foreta seg i fremtiden, og vi kan ikke helt forutsi Vladimir Putins hensikter. Men det vi kan gjøre, er å lære av hans handlinger – og det vi ser antyder sterkt økende russiske kapasiteter, vesentlig militær modernisering og en ambisiøs strategisk målsetting.
Da Sovjetunionen ble oppløst, bidro Norge med titalls millioner for å rydde opp i alt atomsøppelet på Murmansk. USA og andre NATO-land bidro med både økonomisk og annen støtte til Russland. NATO rustet ned så dramatisk at vi nå har et klart problem med troverdigheten i forsvaret.
De landene som ble selvstendige etter oppløsningen, var nok ikke like euforiske som Vesten, og noen insisterte på NATO-medlemskap og en sterk tilknytning til Vesten trolig fordi de kjente til Russlands historie fra gammel tid og følte seg usikker på fremtiden. Etter Sovjets fall var Europa i en ny virkelighet, og grensene mellom de nye suverene statene var godtatt av alle med folkerettslig autoritet. Russland var invitert inn i det gode selskap.
Putin har selv sagt at oppløsningen av Sovjetunionen var den største geopolitiske katastrofe i det 20. århundre og det sier ikke så rent lite om hans fremtidige aspirasjoner. Russland slo ned et forsøk på NATO tilknytning i Georgia og det militære angrepet på Krim brøt dramatisk med folkeretten.
Dessuten er vi tilbake i den kalde krigen, med provoserende oppførsel fra militært hold mot Sverige, Finland, Norge og de Baltiske land. En kraftig opprustning av et land som ikke har noen fiender som vil angripe dem, kan bare bety at de selv vil bruke militær styrke til å oppnå nasjonale mål.
Vi ser også en sterk tendens til nasjonalisme, propaganda som fremhever den store leder og landsfader, bagatellisering av historien, med Stalin og Lenin tilbake som idealer, og en åpenbar undertrykking av opposisjon og demokrati. Dette minner om noe som har skjedd før i historien og vi liker det ikke.
Det er ikke Vesten som må slutte å provosere Russland med sanksjoner og kritikk. Det er Russlands aggressive oppførsel som provoserer Vesten og fører til motreaksjoner. Sanksjonene mot Russland er ikke fordi NATO tror de vil trekke seg tilbake fra Krim, men for å avskrekke Russland fra nye aksjoner. Hva er folkeretten verd dersom verden ikke reagerer når den blir brutt?
Norge bør gå inn for en dramatisk økning i forsvarsutgiftene for å kunne virke troverdig og komme tilbake til det styrkeforhold som eksisterte mellom NATO og Sovjet under den kalde krigen.