Dessverre er fortsatt mange av den oppfatning at «snille» politikere stort sett befinner seg på venstresiden i vårt politiske landskap. Men dersom man går nærmere etter i sømmene kan man ikke unngå å legge merke til at realisme, konsekvensanalyser og langsiktig tenkning så altfor ofte er fraværende. Det begynner gjerne så fantastisk flott med de beste intensjoner, for så etter hvert å ende opp med mer eller mindre virkelighetsfjern og meningsløs snillisme.
«Snillisme» har ofte vært brukt om misforstått snillhet. Jeg mener uttrykket «umoden snillhet» passer like bra, at skillet går mellom umoden snillhet og moden snillhet.
Typisk for all umoden snillhet eller snillisme er manglende helhetsforståelse, unnfallenhet og mangel på mot. Bevisst bruk av «snillhet» som reklameinnslag for seg selv eller det man driver med. «Godhetskonkurranser» der all realisme blir skjøvet til side for egen kortsiktig anseelse eller vinning. Jeg mener det burde være innlysende for alle og enhver at dette egentlig ikke har noe med snillhet å gjøre. Dette dreier seg om uærlighet og svik, basert på ansvarsløs naivitet.
Moden snillhet handler ikke om naiv ettergivelse. Men om klokskap, ærlighet og mot til å ta beslutninger som kommer flest mulig mennesker til gode, på både kort og lang sikt. Moden snillhet handler om evnen til å stille krav, om hjelp til selvhjelp. Kort fortalt om å kombinere rettferdighet og omtanke med det langsiktige og helhetlige!
Jeg har stor sans og forståelse for velmenende menneskers gode intensjoner. Det som ødelegger er alle utslag av snillisme som så alt for ofte innlemmes i snillhetsbegrepet. Dermed ender man på sikt opp i en selvdestruktiv og tragisk hengemyr av naivisme.
Dersom man legger en realistisk og «moden snillhetsmal» til grunn, så er politikere som Sylvi Listhaug i virkeligheten et meget godt eksempel på en snill og omtenksom politiker! Dessuten, bare det å klare å praktisere moden/ansvarlig snillhet i et miljø der snillismen florerer, er sannelig litt av en bragd!