Fra å være nære støttespillere, har den ungarske høyre-orienterte og innvandringsskeptiske statsministeren Viktor Orbán og den kjente mangemilliardæren og innvandringsliberale forretningsmannen og investoren George Soros, blitt erkefiender. Selv om uoverensstemmelsene mellom de to kan spores tilbake til 2011, var det først da den europeiske flyktningkrisen begynte å ta form i 2015, at konflikten virkelig tilspisset seg. Striden kjerne handler om innvandring. Mens Orbán har vunnet to valg på å fremme en innvandringsrestriktiv politikk, har Soros brukt milliarder av dollar på ikke-statelig organisasjoner (NGO)-virksomhet for å fremme en progressiv, liberal og innvandringsvennlig politikk i tidligere østblokkland – inkludert Ungarn.
Mens sistnevnte beskylder den ungarske regjeringen for å ønske å transformere Ungarn til en autokratisk og illiberal «mafiastat,» mener førstnevnte at Soros’ nettverk av NGOer kjent som Open Society Foundations (OSF) opererer i kjent mafiastil for nå Soros’ politiske mål om å få en million innvandrere og flyktninger til Europa i året. Ungarske myndigheter mener derfor at NGOer knyttet til OSF ikke kan bli beskrevet som frivillige organisasjoner, men heller som politiske aktivistgrupper, og må behandles deretter.
I løpet av 2017, vedtok det ungarske regjeringspartiet Fidesz under statsminister Orbán en rekke lover i Ungarns parlament som begrenser handlingsfriheten til Soros’ NGOer i landet. Myndighetene har også satt i gang en prosess som har som mål å stenge det Soros-finansierte og prestisjefulle Central European University (CEU). Alle disse vedtakene har blitt fordømt av EU, flere høytstående vestlige politikere, store del av det sivile samfunn og de liberale massemediene.
Den siste utviklingen i denne sagaen fant sted 13. februar i år da den ungarske majoritetsregjeringen sendte inn et nytt lovforslag til det ungarske parlamentet som i prinsippet vil bety kroken på døra for Soros’ aktiviteter i landet hvis det blir vedtatt.
Historien
Soros ble født i Ungarn i 1930 og emigrerte til USA 1956. Han har i dag dobbelt amerikansk og ungarsk statsborgerskap, og har aldri glemt sitt opphav. Siden jernteppet falt, har OSF brukt opp imot 13 milliarder amerikanske dollar på NGO-virksomhet i Europas gamle kommuniststater, inkludert 400 millioner i Soros’ gamle hjemland. Mye av pengene har gått til å støtte opprettelsen av liberale demokratier gjennom å fremme progressive idéer som multikulturalisme og beskyttelse av minoriteter.
I begynnelsen var OSF veldig suksessrik med sine aktiviteter over hele Øst-Europa. Arbeidet til organisasjonen har blitt ansett som en viktig faktor for å forberede de politiske institusjonene til gamle østblokkland, slik at disse statene kunne bli innlemmet i det liberale EU raskest mulig. Soros’ aktiviteter også skal også bidratt til å styrte regjeringer. Flere aktører sier at OSFs aktivistiske arbeid var en viktig faktor for at både den oransje revolusjonen i Ukraina og roserevolusjonen i Georgia kunne finne sted.
Til å begynne med var Soros meget populær i sitt fødeland. Han var en tidlig finansiell støttespiller til regjeringspartiet Fidesz. Partiet begynte nemlig som en anti-kommunistisk studentbevegelse, og etter jernteppets fall fremmet partiet en høyreorientert samfunnsliberal politikk – i tråd med Soros’ egne politiske overbevisninger. Statsminister Orbán dro selv nytte av OSF sine finansielle støtteordninger da han fikk et stipend for å studere statsvitenskap på Oxford i perioden 1989-1990.
Som mange andre sosialliberale høyreorienterte europeiske politiske partier, ble Fidesz tvunget til å ta en mer nationalkonservativ profil etter press fra ytre høyre. Jobbik – et parti med nynazistiske trekk – nærmet seg 15 % på oppslutning på ungarske meningsmålinger på slutten av 2000-tallet. Fidesz gjorde derfor et nasjonalkonservativt sprang mot høyre for å stoppe Jobbiks fremgang i valget i 2010. Dette er en prosess som har mange likhetsstrekk med hvordan regjeringspartiet Österreichische Volkspartei (ÖVP) i Østerrike forandret sin innvandringsprofil, for å demme oppunder fremgangen Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) da partiet fikk litt for mye politisk vind i seilene.
Da Fidesz gikk fra å være et liberalt til et nasjonalkonservativt parti, tok den politiske alliansen mellom Soros og partiet naturligvis slutt. På tross av dette bruddet, fikk OSF mer eller mindre holde uhindret på med sine aktivistiske aktiviteter i Ungarn frem til tidlig 2011, men fra 2011 utover ble forholdet mellom Soros og Orbán gradvis forsuret. Orbán og Fidesz vant nemlig en supermajoritet i det ungarske parlamentet med 263 av 386 seter i 2010 ved å fremme en meget nasjonalkonservativ politikk – et stort nok flertall for å gjøre om på Ungarns grunnlov.
18. april 2011 ble den nye ungarske grunnlov vedtatt – et dokument som har måttet tåle massiv kritikk fra flere hold. EU-kommisjonen var raskt ute med å si at Ungarns nye grunnlov truet uavhengigheten til domstolene, sentralbanken og dataombudsmannen. Ifølge Human Rights Watch «inkluderer [den] bestemmelser som kan lede til diskriminering mot kvinner, lesbiske, homofile, biseksuelle, transkjønnede og mennesker med funksjonshemninger.» Ikke overraskende var NGOer knyttet til OSF også svært kritiske til den nye grunnloven og kritiserte den ungarske regjeringen offentlig ved flere anledninger.
Flyktningskrisen
Selv om frøet til konflikten allerede ble sådd i 2011, var det først da den europeiske flyktningkrisen begynte å manifestere seg for fullt i 2015 at feiden virkelig vokste i omfang. Orbán og Fidesz hadde vunnet valget i Ungarn ved å fremme en innvandringsrestriktiv politikk i valget året før (2014), så partiet ville naturligvis begrense flyktningstrømmene til landet mest mulig. Soros og OSF, på sin side, hadde alltid fremmet en meget liberal innvandringspolitikk, og ønsket ikke overraskende i stor grad å åpne Europas dører til flykningsstrømmene. I denne sammenhengen har Soros sagt at: «Europa burde ta imot 1 million flykninger i året.»
I takt med at flyktningstrømmene ble større og større i 2015 og utover, vokste også motsetningene mellom Soros og Orbán. Konflikten nådde nye høyder i april 2017 da det ungarske parlamentet vedtok flere lover som siktet på å begrense Soros’ innflytelse i Ungarn. I april 2017 vedtok parlamentet en lov skreddersydd for å stenge ned det prestisjetunge og Soros-finansierte universitet Central European University, men dette lovforslaget har enn så lenge blitt stoppet av EU – en kamp som fortsatt kjempes. Soros’ nettverk av NGOer fikk heller ikke være i fred: I juni samme år ble det vedtatt en lov som sier at alle NGOer som mottar mer enn 24 000 euro må registreres som en «utenlands-støttet organisasjon.»
Det siste kapitlet i denne sagaen fant sted tirsdag 13. februar i år, da den ungarske regjeringen sendte inn et nytt lovforslag til det ungarske parlamentet som tar høyde for å gi innenriksministeriet muligheten til å forby NGOer som støtter «innvandring» og som konstituerer en «nasjonal sikkerhetsrisiko.» Lovforslaget stipulerer at: «NGOer som sponser, organiserer eller støtter innvandring av tredjelandsborgere til ungarsk territorium via et trygt tredjeland for å oppnå internasjonal beskyttelse … kvalifiserer som organisasjoner som støtter innvandring … Slike aktiviteter – inkludert kampanjer, beslutningspåvirkning, rekruttering av frivillige, produksjon av informasjonsbrosjer – må godkjennes av innenriksministeren, som vil kunne nekte tillatelse dersom vedkommende anser det en som ‘nasjonal sikkerhetsrisiko’.»
Kort oppsummert vil organisasjoner som støtter innvandring bli påtvunget en straffeskatt på 25 prosent for sine aktiviteter i landet. Hvis lovforslaget blir vedtatt vil dette i prinsippet bety spikeren i kista for Soros’ og OSFs tilstedeværelse i landet.
Argumentene
Drittkastingen mellom Orbán, Soros og deres støttespillere har vært intens og langvarig. Mens talsmenn for NGOer knyttet til OSF anklager Orbán for å ta Ungarn ned en antidemokratisk og autoritær vei, anklager den ungarske regjeringen Soros for å ønske å «oversvømme» Ungarn med migranter mot ønskene til den ungarske befolkingen. Mens EU, Europas samfunnsliberale partier og vestens liberale presse har betingelsesløst støttet Soros, har Orbán blitt forsvart av partier, individer og medier som ofte ansees som ytterste høyre i europeisk politisk målestokk.
Soros og OSF har tatt opp kampen mot ungarske myndigheter i det offentlige rom. Soros har anklagd Orbán for å ønske å «etablere en mafiastat basert bedrageri og korrupsjon.» Videre har Jan Orlovsky, et høytstående medlem av OSF i Slovakia, sagt at «Orbán begynte [først] å mislike Soros da han startet å gå ned veien mot et mer autoritært og mer illiberalt samfunn.» Flere av Soros’ støttespillere har også kalt Orbán er antisemitt – noe som det relativt store jødiske miljøet i Ungarn har delte oppfatninger om.
Ved siden av de mange avisartiklene som fordømmer Orbán som blant annet en autokrat, antisemitt og xenofob, har Soros har mange støttespillere i vestlige politiske sirkler. Den amerikanske senatoren John McCain har kalt Orbán en «neo-fasistisk diktator.» Guy Verhofstadt, president for den liberale Alde-gruppen i det europeiske parlamentet har sagt at Orbán er på et «populistisk oppdrag for å styrke sitt autokratiske styre ved å generere frykt.» Jean-Claude Juncker, president i Europakommisjonen, viste sin avsky mot Orbán ved å bruke nazihilsen da han hilste på statsministeren på et EU-toppmøte 22. juni 2015.
Den ungarske regjeringen, på sin side, avviser på det sterkeste at landets regjering har noen av de overnevnte karakteristikkene. Den insisterer på at «Ungarns regjering har en konflikt med herr George Soros, fordi han er pro-innvandring mens Ungarns regjering ønsker å stoppe innvandringen.»
Ifølge statsminister Viktor Orbán representerer Soros’ politiske overbevisninger et angrep på kontinentets kristne identitet og burde ansees som terrortrussel: «Soros’ nettverk opererer i mafiastil og den ‘agentorganisasjoner’ jobber for å oppnå George Soros’ [politiske] mål, og kan derfor ikke bli deskrevet som NGOer… Ungarn representer en hindring for implementeringen av George Soros sin plan, som ikke er har mulighet til å hente en million migranter i året til Europa på grunn av den ungarske regjeringen forsvar av sine grenser,» argumenterer han.
Ungarske myndigheter har fått støtte for sin politikk blant annet av regjeringen i Polen, partier fra ytre-høyre i Europa (bl. a. Lega Norte i Italia, Front National i Frankrike, Partij voor de Vrjiheid i Nederland, Freiheitliche Partei Österreichs i Østerrike), president Donald Trump i USA, Brexit-forkjemperen Nigel Farage og medier utenfor mainstream som Breitbart.
Det (norsk)-ungarske perspektivet
Resett har tatt kontakt med norsk-ungareren Peter Batta, tidligere administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund, for å bli litt klokere på den ungarske folkesjela. Resett spurte Batta om hvem ungarerne støtter i feiden og hvorfor de gjør det.
«Jeg bor i Norge og er ingen ekspert på området, så jeg tør ikke mene noe bastant på vegne av den ungarske befolkningen. Men min personlige mening om saken er at ungarere er i stor grad todelt når det kommer til dette spørsmålet. Noen enige og andre uenige i statsministerens politikk, men flertallet er opplagt på Orbáns side. Dette er årsaken til han ble gjenvalgt som statsminister i 2014 og følelsen jeg får når jeg snakker med alminnelige ungarere på gata – i restauranter, barer og butikker,» sier Batta.
Batta fortsetter: «Fidesz direkte oversatt betyr ‘Ungarns demokratiske ungdomsorganisasjon’, og bevegelsen begynte som et sosialliberalt høyreparti da Ungarn gjenvant sin selvstendighet fra Sovjetunionen i 1989. Det politiske forbildet var Vest-Tyskland og Sverige. Fidesz kan således ansees som søsterpartiet til Høyre i Norge før det gikk inn for en mer nasjonalistisk politikk i senere tid. Partiet skiftet nemlig sin sosialpolitiske profil mot slutten av 2000-tallet for å tilpasse seg den nye politiske realiteten i Ungarn.»
Batta forklarer nærmere: «Fidesz vant valget i 2010 ved å fange opp velgere fra ytre høyre ved å gå retning til partiet nynazistpartiet Jobbik når det kommer til sosialpolitiske spørsmål som innvandring. Ved å fronte en slik politikk tok Fidesz stemmer fra Jobbik og begrenset Jobbiks innflytelse i ungarsk politikk. I denne sammenhengen synes jeg det er viktig å understreke at alle partier i Ungarn har tatt sterk avstand fra Jobbiks politikk.»
«Folk støtter Orbán fordi han fremmer Ungarns nasjonale interesser. Det kom en rekyl da Tyskland tok inn 1 million flyktninger og migranter og ville tvangsrelokalisere dem gjennom EU-systemet. Ungarerne ble således mer nasjonalistiske på grunn av Merkels åpne dør-politikk. Det ble en motreaksjon, men Ungarn er ikke et land som i prinsippet er imot å hjelpe flyktninger. Landet har vært et mottaksland for flyktninger gjennom hele sin moderne historie – spesielt fra gamle Jugoslavia. Min oppfatning er at ungarere generelt er bekymret for utviklingen med massemigrasjon til Europa og samfunnsrelaterte problemene det vil føre med seg. Det har vært sammenhengende krig i Ungarn mer eller mindre siden landet ble opprettet i 895, så ønsket om å verne nasjonale interesser sitter dypt i den ungarske folkesjelen,» avslutter Batta.
Les mer:
Reuters. Hungary submits anti-immigration ‘Stop Soros’ bill to parliament, 14. februar 2018.
Bloomberg. The Fight in Hungary Is Over George Soros’s Legacy. 28. april 2017.
Foreign Policy. Who’s Afraid of George Soros? 10. oktober 2017.
Nettsidene til Ungarns statsminister. Soros’s network operates like the Mafia, 2. juni 2017.
EutopiaLaw. Constitutional change in Hungary: what can the EU do? 23. januar 2012.
BBCNews. Hungary approves strict regulations on foreign-funded NGOs. 13. juni 2017.
Human Rights Watch. Hungary: New Constitution Enshrines Discrimination. 19. april 2011
Reuters. Hungary submits anti-immigration ‘Stop Soros’ bill to parliament, 14. februar 2018